Blant dine seksuelle rettighetene er retten til opplysning, og retten til et fritt seksualliv. Hva betyr dette for deg som pasient, eller beboer på institusjon?

Som pasient hos fastlegen har du rett til opplysning og kunnskap om din seksuelle helse. Noen fastleger er flinke til å åpne for samtaler om seksuell helse på eget initiativ, noe som helt klart er enklest for deg som pasient.

Men dersom du brenner inne med spørsmål eller bekymringer knyttet til sex har du også rett til å bringe det på banen. De fleste fastleger er komfortable med å adressere temaer knyttet til seksualitet selv om de ikke har vært så flinke til å ta det opp selv.

Et godt tips kan være å sette opp en liten liste på forhånd av timen over tingene du vil ta opp med legen, og ramse alle tingene opp for legen på starten av timen. 

Da kan legen din ta unna spørsmål som kan besvares raskt først, og sette av så god tid som mulig til spørsmål om seksuell helse. Dere kan eventuelt avtale å sette opp en ekstra time til å ta opp tråden hvis dere merker det blir litt for kort tid. Ikke vær beskjeden når det gjelder å kreve at det settes av tid til dette temaet. I tillegg til å ha god tid til en samtale rundt det du lurer på, bør legen også vite hvor du eventuelt kan henvises videre til hvis det er behov for det.

Mange kan ha en tendens til å komme med «dørklinkespørsmålet»: At de først våger å spørre om ting knyttet til seksualitet når de står med hånda på dørklinka, og er på vei til å gå ut. 

Dette er i så fall veldig forståelig, og om det er måten du klarer å få spørsmålet ut er det såklart helt lov. Men da bør du også være forberedt på at legen din kanskje ikke har tid nok til å vie temaet den tiden det fortjener. Vær i så fall åpen for at dere setter opp en ny avtale, for å gå ordentlig gjennom det du lurer på i ro og mak.

Hvis du er beboer på sykehjem så har du fortsatt alle dine rettigheter til et privatliv og dine seksuelle rettigheter intakt. Dette innebærer blant annet at alle skal banke på før de går inn i leiligheten eller værelset ditt, og at du har fri tilgang på å ha besøk av hvem du vil.

Dersom du opplever at ansatte ikke banker, eller skulle forsøke å begrense hvem du får besøk av, så bør det først tas opp direkte med den det gjelder. Dersom det ikke hjelper bør du ta det opp med en kontaktsykepleier, eventuelt avdelingsleder.

Om du opplever at personalet er uforstående til at du som beboer har et aktivt sexliv og har seksuelle behov tyder dette på et behov for at avdelingen tar tak i dette på et faglig nivå.

Enkelte i helsevesenet kan synes det er vanskelig å møte at pasienter eller beboere har en seksualitet – det er tross alt lite om det på utdanningene deres, og det tas sjeldent opp på jobbintervjuet – men det skal ikke gå ut over deg. Da er det noen steg du som beboer bør ta.

Sørg først og fremst for å ta det opp på en ryddig måte med de som har ansvaret, send det skriftlig til eller be om et møte med ledelsen. Det er tross alt de som kan sørge for at temaet adresseres i personalgruppa på en hensiktsmessig måte, for eksempel på et fagmøte som gjerne er ledet av noen med kompetanse om seksuell helse og en periode der alle ansatte gjennomgår e-læringsverktøyet.

De bør ta opp temaet i et egnet forum, det er uprofesjonelt om temaet diskuteres i kjappe pauser over kaffekoppene. Selv om det er viktig at du tar dette opp, er det ikke din jobb å utdanne personalet i å tilrettelegge for en sexpositiv bo- og arbeidsplass. Vær tydelig på at du forventer en tilbakemelding på hvordan temaet skal arbeides med.