Overgangsalderen og seksualiteten
Overgangsalderen, også kalt klimakteriet, inntreffer hos halve befolkningen før eller siden.
Det er ingen øvre aldersgrense for å forelske seg og få en partner. Heller ikke for kjærlighetssorg.
Av: Aud Jektvik
Idealet i vårt samfunn er på mange måter å være i et parforhold «inntil døden skiller oss ad». Vi søker kjærlighet, nærhet og samhold og mange ønsker seg også barn. De av oss som er eldre kan ha en partner, trives som single eller være på utkikk etter en kjæreste.
Parforhold har flere viktige faser. Det starter med en tiltrekning og kanskje flørt. Man blir litt kjent med hverandre og finner ut om man vil være kjærester. Det er lurt å finne ut relativt tidlig om man har noen av de samme verdiene og målene i livet, om man kommuniserer godt, og hvem den andre er på godt og vondt.
Forelskelsen kan komme nesten umiddelbart eller etter en stund. Den varer som regel ikke lenger enn i maks to år, og kan oppleves som fantastisk, skremmende eller en energiinnsprøytning. Denne fasen er viktig for å bygge samhold og utforske hverandre. Man har ofte mye lyst på sex i den innledende fasen av et forhold, og kan ikke få nok tid sammen.
De opplevelsene man har når man er forelsket kan være med og beskytte forholdet senere. Etter forelskelsesfasen kommer forhåpentligvis en ny type kjærlighet. Den typen som er basert på positive erfaringer, gjensidig tillit og et godt liv sammen. Man har kanskje vært igjennom noen små utfordringer og blitt møtt med raushet og respekt av sin partner. Ofte har man snakket om hva man ønsker å få ut av forholdet og vist hverandre at man investerer i det man har sammen.
Når hverdagen setter inn, er det lett å glemme å prioritere hverandre. Det å være i et forhold betyr ikke at man må være sammen hele tiden eller være enig i alt partneren sier, men det er viktig å vedlikeholde kontakten man har. Det kan bety å sette av kjærestetid en gang i uka, å ha regelmessig sex (selvsagt bare når man har lyst), å lytte ordentlig til hverandre, og bekrefte hverandre.
Tidsklemma gjør seg gjeldende for mange etter en tid. For eldre par så kan det være at man
har barn, barnebarn, annen familie eller venner som man tilbringer mye tid sammen med, man kan ha jobb, verv, eller fritidsinteresser som tar mye tid. Det er lurt å snakke om hvor mye tid man forventer å tilbringe sammen med partneren sin. De av oss som er eldre har ofte fulle kalendere og det er ikke bare-bare å snu om på hele livet fordi om man har fått en kjæreste. For noen vil det føles naturlig og ønsket å flytte sammen og å gjøre det meste i hverdagen sammen, for andre så er det flott å kunne møtes jevnlig og dele utvalgte interesser sammen.
For de av oss som blir eldre sammen med en partner så er det fint å vokse sammen som mennesker etter hvert. Man får dele personlig utvikling, livshistorie og bygge noe verdifullt sammen. Grunnsteinen i mange forhold er at man ønsker å gjøre livet bedre sammen og for hverandre. Man får se partnerens gode og dårlige dager, og speilet sitt eget liv gjennom vedkommende sine øyne.
Det er godt og trygt å ha noen å dele gleder og bekymringer med. For er det en ting som er sikkert, så er det at man som regel får begge deler. Livets prøvelser som helseutfordringer, sorg og skuffelser er lettere å takle sammen med en støttende og tålmodig partner.
Vi har alle ulike forventninger til det å være i et parforhold. Disse er formet av normene i samfunnet og tiden vi lever i, hvilket kjønn vi har, personlige preferanser og kjønnsroller (særlig fra gammelt av) gjør at vi forventer at kvinner skal ta mesteparten av husarbeidet, ta en større del av omsorgsforpliktelser og så videre. Menn forventes å være praktisk anlagt og å være forsørgere. Men dette er roller som man slett ikke trenger å følge.
Avtaler om hvem som gjør hva bør formes ut fra hva dere liker og er flinke til, og ikke ut fra kjønn. Det hadde dessuten blitt nokså upraktisk om noen oppgaver bare ikke ble gjort og andre ble gjort dobbelt opp i likekjønnede par. Forskning viser at eldre kvinner i større grad enn menn ønsker å bo hver for seg.
Det er klokt å være tydelig på hva man forventer i et forhold. Det å kunne kommunisere om hva man ønsker og trenger er viktig for alle. Det er ikke sikkert at vi får det vi håper på, men hvis man snakker om det kan man ta et bevisst valg i stedet for å gå inn i et forhold med lukkede øyne og kanskje ha forpliktet seg før man oppdager at man hadde helt ulike forventninger til hvordan ting skulle være.
Det er en norm at forhold skal starte med dating eller flørt og ende med ekteskap. Dette kalles forholdstrappen. Det å være eldre gir stor frihet til å kunne gjøre som man vil, men både en selv og samfunnet rundt kan føle at en bør gjøre som alle andre. Det er lett å falle inn i det mønsteret som er forventet av oss, og det vil passe godt for mange, men er du i tvil om det er dette du vil, så anbefaler vi å være åpen om hvordan du vil ha det.
Noen forventer å være alene resten av livet etter å ha opplevd samlivsbrudd eller å ha blitt enke eller enkemann. Det kan føles vanskelig og gi dårlig samvittighet å bli glad i noen andre etter sorgen. Vårt råd er å ta den tiden man trenger hvis det er en stor overgang fra hva man tidligere har forventet, men å ikke nekte seg selv glede på grunn av alder eller tidligere erfaringer.
Barn eller andre pårørende kan ha sterke følelser knyttet til at en går videre, finner en ny partner eller forelsker seg. Kanskje har man selv også følt at man var ferdig med sånt etter en viss alder, men selv om relasjonen til familiemedlemmer og andre nære er viktige, så bør de ikke få diktere hva vi kan eller ikke kan gjøre.
Det er dessverre ingen aldersgrense for kjærlighetssorg, og stort sett alle har opplevd å bli avvist i løpet av livet. Alle har rett til å avslutte et parforhold av en hvilken som helst grunn, og det kan være vondt både å være den som går, og den som blir forlatt.
Brudd handler ofte om kommunikasjonssvikt, ulike verdier, eller at forventninger ikke ble innfridd. Det er viktig å respektere det hvis en partner velger å gå. Vil dere ha en samtale om hvorfor og se om dere kan bli enige igjen, så er det fint, men forsøk på å tvinge hen til å bli er ikke bra.
Det finnes ingen garanti mot at parforhold kan ta slutt, men det anbefales å oppsøke en parterapeut eller sexolog både tidlig i forholdet som forebygging, og hvis det oppstår utfordringer. Å få et perspektiv utenfra kan være svært nyttig, og det å lære seg å kommunisere på en best mulig måte fra starten av kan spare en for mye frustrasjon.