- Har du gjort noe for å bli «mer kvinne»?
Jeanette Solstad Remø (72) har hele livet visst at hun var født i en kropp som ikke passet overens med det kjønnet hun selv visste at hun var. Hvorfor har hun da valgt å beholde den?
Seksualitet er noe som er med oss fra vugge til graven. Allerede i mors liv har det blitt observert at foster har ereksjoner, og seksualiteten vår er med oss hele livet. Den er en del av identiteten vår.
Av: Silje Holtmon Akø
Hvem vil tiltrekkes av, hva vi har tatt med oss gjennom livet av syn på egen kropp, hvilke erfaringer vi har samlet oss om nytelse – alt sammen er deler av mosaikken som utgjør vår seksualitet.
Seksualitet oppstår ikke i et vakuum, for hvordan kulturen vår ser på seksualitet er med på å forme den. Religiøse institusjoner som kirken her i Norge har tradisjonelt sett hatt mye å si for hvordan befolkningen ser på sin seksualitet. Den har satt krav om hva som kan anses som syndig eller dydig, moralsk eller umoralsk.
En rekke seksuelle lyster har av ulike årsaker blitt stemplet som farlige eller uønskede, for eksempel onanering. I dag vet man at onani ikke er farlig, men selv nye generasjoner får høre rykter om mulige skader man kan få av å onanere. Dette forteller oss at kulturelle oppfatninger av særlig skam knyttet til seksualitet tar mange generasjoner å bearbeide.
Å ha fått en eldre kropp betyr ikke at man har mistet seksualiteten sin. Det betyr at man har en kropp som har gjort en viktig jobb gjennom hele livet – og som gjerne kan fortjene litt ekstra pleie og nytelse.
Med tiden har legevitenskapen også kommet på banen som en påvirker av hvordan man ser på seksualitet, særlig i kraft av å definere visse deler av folks seksualitet som «avvikende», gjerne satt i diagnoser. Men vitenskapelige arbeider har også avdekket seksualitetens mangfold, slik som Kinsey-rapportene i USA. De avdekket blant annet at seksuelle erfaringer med personer av samme kjønn var langt vanligere enn datidens samfunn snakket åpent om.
Seksualiteten vår påvirkes også av vår egen psykologi. Alt i fra hvor mye vi bryr oss om hva andre mener om seksualitet, til hvordan vi takler avslag eller å ikke få det seksuelle helt til stemme med det bildet vi har av vår seksualitet.
Noen vil ha lett for å kjenne etter og nyte sine seksuelle impulser, andre vil skyve de vekk. Her er det snakk om et samspill mellom det fysiske og psykiske, altså at kroppen kanskje melder en seksuell tenning, men at psyken velger å skyve det vekk fordi det ikke passer. Det er lurt å jevnlig tillate seg å kjenne etter, og pleie denne tenningen dersom det lar seg gjøre.
Seksualiteten vår påvirkes også både av det vi fødes med av evner og talenter, samt hva slags kroppslige erfaringer vi gjør oss gjennom livet. Noen får lettere orgasme enn andre, noen har større behov for hudkontakt enn andre. Vi er alle skrudd sammen forskjellig.
Og kroppene våre endrer seg mye gjennom livet, fra barnealder, pubertet, fødsler, overgangsalder (for både menn og kvinner) og på våre eldre dager. Å ha fått en eldre kropp betyr ikke at man har mistet seksualiteten sin. Det betyr at man har en kropp som har gjort en viktig jobb gjennom hele livet – og som gjerne kan fortjene litt ekstra pleie og nytelse.
Om vi skal prøve å oppsummere hva seksualitet er, kan vi si at den formes av biologiske, kulturelle, sosiale og psykiske påvirkninger. Hvert menneske har sin egen seksualitet, og samtidig som den er unik for hver enkelt påvirker vi også hverandre på mellommenneskelig og samfunnsmessig nivå.