Seksuell orientering
Seksuell orientering handler om hvem man blir tiltrukket av og hvilke(t) kjønn de har. Det finnes mange ulike seksuelle orienteringer, og alle er like bra.
Som du kan lese i teksten om kjønnsidentitet så er det flere kjønn enn to. Det påvirker språket vi bruker ved at vi trenger flere pronomen enn hun og han.
Av: Aud Jektvik
Hun brukes om de av oss som er jenter eller kvinner.
Han brukes om de av oss som er gutter eller menn.
I løpet av de siste årene så har stadig flere begynt å bruke ordet hen i betydningen en person.
«Hen er et kjønnsnøytralt eller kjønnsmangfoldig pronomen i tredje person entall. Det kan brukes der kjønn er ukjent, og da i stedet for hun/han eller vedkommende. Det kan også benyttes der kjønn er uten betydning eller der hvor personer ikke definerer seg som mann eller kvinne.» (Store medisinske leksikon)
Noen eksempler på hvordan man bruker ordet er hvis jeg skal spørre om et bud har vært hos oss «Har hen vært her?». Da bruker jeg det fordi jeg ikke vet hvilket kjønn budet har, og i stedet for «hun» eller «han». Eller jeg kan skrive i en tekst «Når du møter nye mennesker kan du spørre om hvilke pronomen hen bruker».
Dersom du ikke vet kjønnet fordi personen har et kjønnsuttrykk som du syns det er utfordrende å tolke, så er det bedre å spørre om hvilket pronomen du skal bruke.
I noen sammenhenger har det blitt vanlig å gå med navneskilt eller lignende som viser hvilket pronomen man vil at skal brukes, eller å introdusere seg med pronomen. For eksempel «Hei jeg heter Alex. Mine pronomen er hen/de.» Da vet de andre som er til stede at Alex skal omtales som hen eller de.
Det er bra at alle sier hvilke pronomen man bruker for at de av oss som ikke bruker hun eller han, eller som er utsatte for å bli feilkjønnet skal slippe å være de eneste som gjør det. Det er også bra å spørre om hvilke pronomen folk bruker uavhengig av kjønn og kjønnsuttrykk. Det tydeliggjør at man ikke kan se på folk hvilket kjønn de har, eller hvilke pronomen som skal brukes.
I hovedsak så er det hun, han og hen som brukes i dag. I takt med at samfunnet utvikler seg så dukker det også opp nye pronomen. Hin er en variant av hen som kan brukes på samme måte. Det kommer fra nynorsk og norrønt for “den andre”. Noen bruker nå de som personlig pronomen. Hen, hin og de brukes oftest av de av oss som identifiserer oss med flere enn ett kjønn, eller som har en flytende kjønnsidentitet.
Det at det er kommet flere pronomen kan være litt forvirrende i begynnelsen, men det er viktig å respektere det kjønnet folk har, og hvilke pronomen som skal brukes. For de av oss som er ciskjønnede så går det i stor grad greit om vi blir feilkjønnet en gang i blant. Stort sett blir vi tolket som det kjønnet vi er, og føler at folk respekterer det. For transpersoner som ofte blir feilkjønnet så kan det føre til stress og være veldig sårende.
Noen ganger så blir pronomen omtalt som «foretrukne pronomen» eller «ønskede pronomen», men mange opplever de som nødvendige og viktige, og at det burde være en selvfølge å bruke riktige ord. Det skal så lite til å få noen til å føle seg sett og tatt på alvor, og det er viktig for alle.
Feilkjønnet: Det å bli tatt for å være et annet kjønn enn man er. For eksempel ved at noen omtaler en ikkebinær person som han, eller en spør om en kvinne er en mann.
Ciskjønnet: En person som identifiserer seg med/er det kjønnet hen fikk tildelt ved fødselen.