Gjennom andre faser i livet der kropper endrer seg og hormoner løper løpsk har man mye informasjon tilgjengelig: Puberteten flankes av undervisning på skolen, serier og ressurser på nett, samt bøker. De som går gjennom svangerskap har flust med bøker, podcaster og kurs å oppsøke. Men overgangsalderen, hvor mye informasjon tilbys vi om den?

Den har vært lett å slå vitser om, og det er stort det der det stopper for de fleste. Mange kvinner lider derfor langt lenger dersom de har plager som har med overgangsalderen å gjøre enn de trenger. Vi trenger mer folkeopplysning om hva overgangsalderen faktisk kan føre med seg, og hvilken hjelp det kan være å få. Og alle trenger denne kunnskapen, ikke kun kvinner.

Overgangsalderen foregår ofte fra 45-55-årsalderen, men symptomene kan oppstå lenger før menstruasjonene stopper. Etter fylte 60 er de fleste kvinner ferdige med den. At menstruasjonene stopper er det som kalles selve menopausen. Eggstokkene lager mindre av hormonene østrogen og progesteron. De fleste får et eller flere symptomer, som i varierende grad kan være så plagsomme at det påvirker hverdagsliv og trivsel.

Overgangsalderen og seksualiteten er et sammensatt område, som det trengs mer kunnskap om. Men vi vet likevel en del. Hormonendringene gjør at lubrikasjon blir vanskeligere, slimhinnene blir tynnere og derfor kan sex av og til bli smertefullt. 

Alle norske hjem burde egentlig ha glidemiddel i nattbordsskuffen, men i alle fall etter fylte 45 år anbefales det at det er fast inventar. I tillegg til glidemiddel kan man prøve å justere sexstillinger ved hjelp av puter, bytte stillinger og liknende for å se om det hjelper mot eventuelle smerter. 

Det er også viktig å ikke starte penetrerende sexaktiviteter uten å være tilstrekkelig kåt, kjenn at det er så god blodgjennomstrømming som mulig og at kjønnsleppene er svulmet.

Hormonbehandling kan være aktuelt for ulike underlivsplager, blant annet lokal behandling med krem, vagitorie eller vaginaltablett. Dette må vurderes nøye i samråd med lege, les mer om det i aktuelle ressurser.

Vanskeligst av alt er kanskje nedsatt sexlyst. 

Mange har hørt at dette er et vanlig symptom på overgangsalderen. Ser man samlet sett på de ulike plagene man kan få, som søvnvansker, smerter ved sex, hetetokter og uforutsigbart emosjonelt leie så er det ikke rart om mange føler nedsatt eller ingen lyst.

De fleste har nok med å bare komme seg gjennom det, langt mindre ha overskudd til sex. Men det er også en hardnakket myte at nedsatt sexlyst i seg selv er en automatisk del av overgangsalderen, og det er verdt å reflektere over om det blir sånn fordi man forventer det. Pass på så ikke denne tanken blir en selvoppfyllende profeti. For de som ikke har så store plager, eller får lindret de, kan sexlivet være like bra som før.

Har du opplevd at sexlivet tok en nedsving som følge av plager under overgangsalderen, kan du lese mer om lyst og nytelse her, og seksuelle utfordringer her. 

Det er aldri for sent å starte å ha masse deilig sex igjen, og det er fullt mulig å fokusere på sexlivet sitt og få det til å blomstre etter perioder med lite sex.

Overgangsalderen oppleves ulikt fra person til person. Noen kjenner en sorg over at fruktbarhetsperioden er over, mens andre fryder seg over å slippe å tenke på prevensjon. Selv om samfunnet har hatt en tendens til å feire yngre kroppers seksuelle frigjorthet mer, er det kanskje på tide også å innse hva det er å feire ved post-menopausale kropper sin seksualitet også, altså etter overgangsalderen.

I tillegg til å ikke måtte bekymre seg for prevensjon, får stadig flere en trygghet i sin egen kropp, at den slettes ikke trenger å følge filmstjerne-idealer for eksempel. Det er få ting som er så sexy som noen som våger å nyte sin egen kropp, og som er mer opptatt av hva som gir partneren nytelse enn om man ser bra nok ut naken.