Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er nok et problem som alt for mange opplever. Dersom du selv opplever det er du dessverre langt fra den eneste. Utøvere kan være partner, voksne barn, andre familiemedlemmer, eller andre beboere på institusjon.

Av: Aud Jektvik

Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier én av ti norske kvinner at de er blitt utsatt for «alvorlig fysisk vold» i nære relasjoner, mens to prosent av menn sier det samme. Dessverre så er dette bare en liten del av bildet. Vold er dessverre et utbredt problem, men det finnes hjelp å få.

Når man tenker på vold så er det ikke uvanlig at det første vi tenker på er alvorlig fysisk vold som slag, spark, eller lignende, men det finnes mange ulike typer vold. Kanskje vil du gjenkjenne noe du har vært utsatt for, eller har gjort mot noen?

Fysisk vold er klyping, lugging, slag, klaps, spark, fastholding, dytting, kvelertak og lignende. Felles for fysisk vold er at det brukes fysisk makt for å skade eller skremme. Fysisk vold oppleves ofte som så skadelig og skremmende at man lever i frykt for når det vil skje igjen.

Psykisk vold er handlinger med intensjon om å skade noen ved hjelp av psykiske virkemidler som å kjefte, ydmyke, snakke ned, lyve, manipulere og lignende. Psykisk vold kan være minst like alvorlig som fysisk vold fordi den bryter ned selvbildet og selvtilliten.

Seksuell vold er for eksempel voldtekt, seksuelle overgrep, tvang, og lignende. Det er fortsatt voldtekt å ha sex uten samtykke selv om man er i et forhold. Det å mase til man får et ja eller å true seg til sex er seksuelle overgrep. Mennesker av alle kjønn kan utsettes for seksuell vold. En ereksjon er ikke det samme som samtykke.

Økonomisk vold er å holde tilbake trygd eller lønn, å stjele eller lignende. Dette er en type vold som eldre mennesker er særlig utsatte for.

Det er i tillegg vold å slamre med dører, å ødelegge gjenstander og lignende. Dette kan oppfattes som en slags trussel: Se hva jeg kunne gjort mot deg. Det er greit å bli sint og å uttrykke det til partner, men det er ikke innenfor å være aggressiv, voldelig eller truende.

Latent vold er når man har skapt en truende stemning hvor det føles som om det bare er et spørsmål om tid eller en utløsende faktor før man blir utsatt for vold.

Funksjonsrelatert vold er å utnytte noens funksjonsvariasjon til å begrense bevegelsesfriheten deres, gjøre dem avhengige av seg eller lignende. Det kan for eksempel være at man tar fra noen medisiner, setter noe i veien for noen som er rullestolbruker, eller lignende.

Seksuell trakassering kan skje med mennesker av alle kjønn. Det må ikke være meningen å plage noen for at hendelsen skal ses på som seksuell trakassering. Det er den utsatte som har definisjonsmakten. Det er viktig å ha samtykket på plass før man eventuelt kommenterer andres kropp, flørter eller tar på noen.

Det er lett å få sympati for noen som har hatt en vanskelig oppvekst, selv har blitt utsatt for vold, har blitt sviktet, eller lignende, men det er aldri greit å bruke vold. Blir man selv utsatt for partnervold så bør man forlate vedkommende i stedet for å slå tilbake. Utøvere trenger også hjelp, men det bør ikke være den utsatte som skal hjelpe.

Vold handler ofte om å utøve makt og kontroll over noen. Dessverre så er det fremdeles mange som havner i forhold med maktubalanse hvor voldsutøvere uavhengig av kjønn utnytter at man er i en utsatt posisjon. Det er fremdeles en overvekt av menn som er utøvere, men det er viktig å understreke at vold kan finnes i alle forhold, og at mennesker av alle kjønn kan være både utøvere og utsatte.

Ingen er bare snille eller bare slemme, og det er vanlig å ha en sirkel hvor man blir utsatt for vold, utøver sier unnskyld, gjør mange ting for å bli tilgitt, så er det en tilsynelatende rolig periode før det bygger seg opp spenning og frustrasjon igjen.

Blir du utsatt for vold så anbefaler vi å oppsøke hjelp hos fagfolk, for eksempel på ditt lokale krisesenter eller voldtektsmottak. Det trenger ikke å være alvorlig for at du skal motta støtte. De kan gi informasjon, og hjelpe deg med den videre prosessen. Du vil ikke bli tvunget til å anmelde hvis du ikke ønsker det. Du kan også ringe politiet, enten for å be om råd eller også hjelp dersom du er i akutt fare.

Det er ikke uvanlig å gå tilbake til voldsutøver flere ganger. Ikke vær skuffet over deg selv hvis du gjør det, men vit at du er verdt mer og at du bør gå igjen når du har ressurser til det. Snakk gjerne med venner eller familie hvis du mistenker at de er utsatte for vold. Noen ganger så er alt man trenger noen å snakke med for å innse hva det er man står i, eller for å tørre å oppsøke hjelp.

Hjelp for utsatte via nett:

Hjelp for utsatte via telefon:

  • Volds- og overgrepslinjen 116 006, hjelpelinje for deg som opplever overgrep og vold i nære relasjoner.
  • Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, 800 57 000
  • Mental Helses telefontjeneste, Hjelpetelefonen 116 123

Hjelp for utøvere:

Spørsmål eller tilbakemelding, klikk her?