Hvorfor er det så vanskelig å snakke om seksualitet?

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om seksualitet?

Når du har hatt én time seksualitetsundervisning i løpet av 13 skoleår er det kanskje ikke så rart at det blir vanskelig å snakke om temaet?

Av: Tore Aasheim

Det sies om og om igjen, det er så vanskelig å snakke om seksuell helse, seksualitet og sex.

 Alle har en eller annen form for seksualitet, det er stor enighet om at seksuell helse er en del av hele mennesket, og de fleste av oss har sex med andre eller seg selv. Så hvorfor er det da så vanskelig å snakke om?

Uke66 har intervjuet både helsepersonell og eldre om dette med å snakke om seksualitet og seksuell helse, og mange synes temaet er viktig, men så var det dette med å snakke om det da.

Helsepersonell uttrykker usikkerhet rundt dette med å ta opp teamet; hva om pasienten eller brukeren blir fornærmet, føler seg brydd eller ukomfortabel?

Det kan synes som om redselen for å skape ubehag hos pasienten hindrer mange helsearbeidere fra å ta opp temaet, i tillegg til at noen selvsagt også for egen del kanskje synes at det er vanskelig tematikk å ta opp.

Shiona, som vi møter i denne videoen, er på god vei representativ for de fleste av de eldre vi så langt har snakket med. Hun synes det er helt greit at fastlegen eller sykepleieren tar opp temaet, hun har faktisk en forventning om at dette er noe man bør snakke om.

PLISSIT-modellen som metodeverktøy

For helsepersonell som ønsker å ta opp spørsmål rundt seksualitet og seksuell helse kan PLISSIT-modellen være et fint arbeidsredskap. Wenche Fjeld, høgskolelektor ved høgskolen i Innlandet, har vært med å utarbeide en tekst for Uke66 om dette metodeverktøyet. Les mer om PLISSIT-modellen her.

Spørsmål eller tilbakemelding, klikk her?