Her kan du lese mer om hva som menes med kjønnsidentitet, biologisk kjønn og kjønnsuttrykk.

Biologisk kjønn

Det er lett å tro at biologisk kjønn har blitt sett likt på gjennom tidene, men det har det ikke. I jødisk og kristen tradisjon tenkte man før 1800-tallet at det bare eksisterte et biologisk kjønn; det mannlige. Kvinner ble sett på som uferdige menn. Først etter 1800- tallet ble kvinne definert som et eget kjønn.

Biologi er en del av hvordan vi ser og kategoriserer kjønn. Når barn blir født er ofte det første som skjer at de får tildelt et kjønn på grunnlag av hva slags synlige kjønnsorgan det har. De fleste babyer har vulva eller penis og lar seg derfor lett kategorisere som enten gutt eller jente. Det er en måte å se biologisk kjønn på.

Men hva da når kjønnsorganene eller gonadene ikke passer inn i en av de to binære båsene? Da kan man tilhøre en tredje kategori i biologisk kjønn som kalles intersex.

Biologisk kjønn er et produkt av en kompleks utviklingsprosess med mange muligheter for variasjoner. Ved fødselen er kjønnet langt fra ferdigutviklet, ettersom kjønnskjertlene – bortsett fra den kortvarige minipuberteten få måneder etter fødselen – er inaktive til puberteten starter, hvor de aktiveres og medfører utvikling av sekundære kjønnskarakteristika som kjønnsbehåring, stemmedybde, og vekst av kjønnsorganer og bryster.

Graugaard, 2019, s. 96

Altså utvikles vårt biologiske kjønn seg over tid. Biologisk kjønn kan være komplisert og sammensatt.

De fleste husker sikkert fra biologiundervisningen sin at det er en sammensetning av kjønnskromosomer, XY eller XX, som avgjør om det blir en gutt eller jente. Men det har faktisk vist seg at det ikke alltid er så enkelt. De aller fleste mennesker med XY kombinasjon fødes riktignok med en penis, og mennesker med XX med en skjede og klitoris i tillegg til eggstokker. Men det finnes menn (med penis) som for eksempel har XXY kjønnskromosomer (Klinefelters syndrom), kvinner som har kjønnskromosomene XY, og mennesker med XX-kromosomer og en penis. Vårt kjønn er derfor ikke kun definert av kjønnskromosomene. Det er omtrent 100 andre gener som er med på å avgjøre hvilket kjønn vi fødes med.

Bay-Hansen og Henning, 2018, s. 9

Kjønnsidentitet

Kjønnsidentiteten er en følelse og opplevelse av hvilket kjønn man er. Det kan være det samme som det kjønnet man fikk tildelt ved fødselen, eller ikke. For eksempel så kan legen kikke mellom beina på en nyfødt baby og si «Dette er en jente» basert på hvilket kjønnsorgan barnet har, men det er ikke sikkert at det vil være det kjønnet barnet senere i livet identifiserer seg med.

Identitet betrakter vi som den individuelle opplevelsen av å være den samme over tid.

Almås og Benestad, 2017, s. 52

Kjønnsuttrykk og kjønnsrolle

Kjønnsuttrykket handler om hvordan vi presenterer oss for verden. Kjønnsuttrykket består av de tingene ved utseendet vårt som vi selv kontrollerer, som for eksempel klær, hårfrisyre, sminke eller tatoveringer. Kjønnsuttrykket kan være likt det biologisk kjønnet eller kjønnsidentiteten man har, eller ulikt. For eksempel så vil en kvinne som identifiserer seg som kvinne fortsatt være det om hun kler seg i dress og klipper håret kort, ting som vi typisk assosierer med menn.

Kjønnsuttrykket man velger kan være påvirket av kulturen man lever i, forventninger til det kjønnet man har, eller lignende. I Norge var det lenge forventet at menn skulle ha kort hår, men nå er det mer akseptert å ha langt hår. Kvinner gikk tidligere i skjørt eller kjole, men nå er det mer vanlig å se kvinner i bukser enn i skjørt. Høyhælte sko ble opprinnelig brukt av menn, og rosa har i tidligere tider vært en «guttefarge». Dette viser også at hva vi regner som såkalt maskulint eller feminint har forandret seg gjennom tidene. Man kan ikke se på noens kjønnsuttrykk hva slags kjønn de har.

Transpersoner

Omtrent én prosent av befolkningen er transkjønnet. Det betyr at biologisk kjønn og opplevd kjønn ikke er det samme. Da er det kjønnsidentiteten som er avgjørende for hvilket kjønn personen har.

De av oss som identifiserer oss med det kjønnet vi fikk tildelt ved fødselen kalles ciskjønnede.

Noen eksempler på kjønn:

Agender: En person som ikke definerer seg selv ut fra kjønn

Ikkebinær: En person som har et kjønn som ikke passer inn i den todelte kjønnsforståelsen. Dette kan være en person som er både mann og kvinne, ingen av delene, eller noe imellom.

Kvinne: En ciskvinne eller transkvinne

Mann: En transmann eller cismann

Noen transpersoner ønsker kjønnsbekreftende behandling. Det kan bety å få kroppen til å stemme bedre overens med kjønnet man er, for eksempel ved hjelp av parykk, fjerning av bryster, hormonbehandling eller stemmetrening. Noen ønsker mye behandling, andre ønsker lite. Kjønnet til en person er like ekte uansett om hen har ønsket eller fått noen typer kjønnsbekreftende behandling.

Transpersoner kan utfordre vår forståelse av kjønn, men det er viktig å understreke at kjønnet til de av oss som er trans må respekteres.