Seksualiteten er en viktig del av de fleste menneskers trivsel og livskvalitet. Vi mennesker lever ut vår seksualitet på vidt forskjellige måter i de forskjellige livsfasene, men for de aller fleste har seksualiteten likevel stor betydning i forhold til kropp, kjønn, relasjoner og egen identitet gjennom hele livet.

Aldring og sykdom kan påvirke seksualiteten negativt, men seksualiteten kan også virke positivt i forhold til trivsel og livskvalitet når man blir eldre eller rammes av sykdom.

De aller fleste vil oppleve at det å få leve ut sin seksualitet og å bli møtt med forståelse for at seksualiteten både har vært og fortsatt er en viktig del av livet, vil være med å øke både livslyst og livskvalitet.

Alle mennesker, uansett alder, helse og funksjonsevne har rett til å få anerkjent sin seksualitet. Det betyr å ha rett til profesjonell hjelp, å få leve ut sin seksualitet og å få dekket sitt behov for nærhet, intimitet og sex. Seksualiteten er et grunnleggende behov som bør og skal anerkjennes som en naturlig del av ethvert menneskes privatliv.

Helsepersonell skal være faglig kompetente til å anerkjenne pasientenes seksualitet og til å tilby råd og veiledning til de som har ønsker om å leve ut sin seksualitet, også når man er blitt eldre eller er blitt syk.

Jeg skulle ønske det kunne være mer åpenhet om flere ting her i livet, både døden og seksualiteten, inkontinens og overgangsalder. Dette er ting det er naturlig å snakke om, men jeg synes ikke det er nok åpenhet rundt disse temaene.

Anna, 68

Undersøkelser viser at eldre gjerne vil snakke med helsepersonell om seksualitet og seksuelle utfordringer i forbindelse med aldring og sviktende helse, men det er vanskelig for dem å ta opp temaet.

Helsepersonell på sin side synes at det kan være en utfordring å snakke om seksualitet med pasienten.

Både for den som er eldre og for den som jobber som helsepersonell er det gjerne frykten for å overskride den andres private grenser som gjør det vanskelig å ta opp temaet.

Her er det altså ikke bare snakk om ett tabu, dette er et tabu som slår ut i begge retningene.

Det er viktig at helsepersonell vet og forstår at de aller fleste av oss setter pris på å få vite at både dialog og rådgiving er en mulighet, også de gangene man ikke føler et behov for en samtale om temaet.

Det finnes mange måter å ta opp dette med seksualitet, det kan være i en generell samtale om pasientens behandling og generelle trivsel eller mer målrettet dersom du som helseperson skjønner at pasienten har et uforløst seksuelt behov.

Seksualitet er noe som angår oss alle, og eldres seksualitet er ikke annerledes enn andres. Det som er annerledes er hvordan vi som helsepersonell forholder oss til de eldres seksualitet.

Lena Scmidt, pleieassistent

For å gi profesjonell støtte og rådgivning omkring dette med pasientenes seksualitet, kreves det også at helsepersonell alltid innhenter pasientens samtykke til å ta opp temaet og samtidig respekterer både pasientens og egne grenser.

Det er viktig å ikke overføre dine egne holdninger og normer omkring dette med seksualitet til pasienten. I samtaler og rådgivning skal du som helseperson ikke trekke inn dine personlige erfaringer, men hjelpe pasienten med å avklare sitt behov for hjelp og bistand. Dette vil beskytte både deg og pasienten mot uønskede situasjoner.

Dersom du som helseperson av personlige eller profesjonelle årsaker ikke kan hjelpe en pasient, skal du be om bistand fra en kollega eller annen profesjonell hjelp slik at pasienten får den rådgivning og hjelp som vedkommende ber om.

For å være i stand til å skape en trygg dialog med pasienten om hens seksuelle ønsker og behov, må du som helseperson kjenne til gjeldene lover og regler for hva du skal, bør og kan gjøre.

Det er viktig at du ikke ignorerer pasientens ønsker og behov når det kommer til vedkommendes seksualitet. Dersom du er i tvil om hva som forventes av deg, er det viktig å snakke med pasienten, og eventuelt avklare med kollegaer, leder eller andre fagpersoner om hvilke muligheter som finnes for å tilby hjelp og støtte.

Det er en leders ansvar å sørge for at helsepersonell kjenner til rammer og muligheter for å tilby hjelp og rådgivning om seksualitet.

Helsepersonell vet allerede mye om betydningen av riktig kosthold og fysisk aktivitet for pasientens helse og trivsel.

I en større undersøkelse foretatt i vårt naboland Danmark, uttrykker 90 prosent av alle voksne mellom 16 og 95 år at det er viktig å ha et godt sexliv. Derfor bør du som helsepersonell ha kompetanse, kunnskap og et språk som gjør deg i stand til å gå i dialog med pasienten om seksuell helse og trivsel.

En av de viktigste måtene å skaffe seg slik kompetanse på, er lokalt på hver arbeidsplass å utvikle et faglig miljø som gir rom og mulighet til å ta seksuell helse på alvor.

Lokalpolitiske føringer, eventuell en egen handlingsplan om seksuell helse på kommunens institusjoner og i kommunen generelt kan bidra til å skape konkrete rammer for dette viktige arbeidet.

Teammøter, spesielle fagdager og så videre på den enkelte arbeidsplass kan også være et viktig første skritt til å skape oppmerksomhet og fokus på seksualitetens betydning når det gjelder helse og trivsel, og om hvordan helsepersonell kan integrere dette perspektivet i sin arbeidshverdag.

Det er min erfaring at samarbeidet går lettere, både for beboere og ansatte, når det skapes klare retningslinjer for arbeidet med seksualitet.

Marianne Hørdam, rådgiver i seksualitet og samliv