Det skal ha blitt sagt at da Viagra kom på markedet var det mange kvinner som stønnet, nå kom det til å bli enda mer mas om sex. I dagens samfunn er det stort fokus på sex, seksuell helse og prestasjon. Men, er sex egentlig så viktig som media og reklamen vil ha det til?

Seksualitet blir dessverre ofte forbundet med fordommer og skam, ikke minst for de av oss som har passert 60. Samtidig vet vi at god seksuell helse kan bidra til både bedre fysisk og mental helse. Gjennom spørreundersøkelsen «Eldre og seksuell helse 2024» ønsker man å finne ut hvordan det står til med den seksuelle helsen til den eldre delen av befolkningen.

Brukerundersøkelsen «Eldre og seksuell helse 2024» er et samarbeid mellom Sex og Politikk og Pensjonistforbundets medlemsblad Pensjonisten, og støttes økonomisk av Helsedirektoratet og Ottarfonden.
Undersøkelsen er 100 prosent anonym, den er nettbasert og vil være åpen ut januar 2025. Alle, uansett kjønn, legning og etnisk og kulturell bakgrunn er velkommen til å delta, så lenge man er fylt 60 år.

Det nasjonale helseprosjektet «Eldre og seksuell helse» ble initiert av Helsedirektoratet i 2020, der blant andre sexologi og forsker-kapasiteter som Bente Træen, Ingela Lundin Kvalem, Nantje Fischer, Stine Nygård og Sidsel Schaller var med som pådrivere og viktige ressurser.

I utgangspunktet samarbeidet fire organisasjoner om prosjektet: Likestillingssenteret på Hamar, KUN Likestillingssenter i Steigen, Forening FRI Oslo Akershus, og foreningen Sex og Politikk. Alle hadde ansvaret for forskjellige arbeidspakker. Sex og Politikk utarbeidet og lanserte blant annet nettstedet uke66.no, som er ment som en kilde til kompetanse og inspirasjon, både for helsepersonell og eldre.

FUN FACT! Foreningen Sex og Politikk er ansvarlig for seksualitetsundervisnings-materiellet Uke 6 for grunnskolen og Uke 16 for videregående. Da man skulle gi navn til eldre-prosjektet valgte man å følge opp uke-tanken, men selve tallet er inspirert av Wenche Myhres «Når jeg blir 66» – da gjør man som kjent som man vil, altså Uke66.no

Prosjektet avdekket et stort behov for mer kunnskap om eldre og deres seksuelle helse, noe som denne undersøkelsen ønsker å få fram i lyset. Prosjektet og nettsiden uke66.no har skapt stort engasjement, og til og med interesse fra utlandet.
«Eldre og seksuell helse 2024» tar for seg flere tema som man vanligvis er opptatt av hos andre aldersgrupper, slik som kroppspress, det å finne seg en kjæreste og hvor fornøyd man er med livet. Det stilles også mer eksplisitte spørsmål, om onani, fantasier og seksuell praksis.

«Det høres kanskje rart ut når dette er en undersøkelse om seksualitet og seksuell helse, men vi vil svært gjerne også høre fra de som ikke er så interessert i sex, som tenker at sex hører til en annen periode i livet, i tillegg til de som tenker at de ikke har hatt all verdens gode erfaringer med sex,» forteller prosjektleder Tore Aasheim hos Sex og Politikk.

«Selv om målet er å ha en sexpositiv innfallsvinkel, så må vi også kunne ta opp de negative sidene ved seksualiteten eller ta innover oss det faktum at sex ikke nødvendigvis er så viktig for alle. Målet med nettsiden uke66.no er ikke at flest mulig skal ha mest mulig sex, men at alle får et bevisst forhold til sin seksuelle helse,» forklarer Aasheim.

«Vi må slutte å se på de av som er passert 60, som en homogen gruppe med «gamle». Det er like stor variasjon i denne gruppen når det gjelder preferanser, legninger, selvbilde, lyster og behov som i resten av befolkningen.

Skal vi få gjort noe med skammen som mange dessverre kjenner på, må vi få denne skammen opp og fram i lyset. Skal vi få bukt med seksuell uhelse må vi tørre å snakke om seksuelt uønskede handlinger og opplevelser, ja til og med vold i nære relasjoner.

Vi bør heller se på alderen og livserfaringen som en ressurs. Selv om samfunnet er i stadig endring synes det å være slik at mange følelser og erfaringer er både tidløse og universelle, uansett kulturell bakgrunn, legning, kjønn og selvsagt alder. Det blir veldig spennende å se hva som kommer ut av denne undersøkelsen, som er ment som en lavterskel mulighet til å få mer kunnskap om temaet, og danne et grunnlag for videre arbeid,» forklarer Aasheim.