Sex etter sorgen
Sex etter sorgen kan oppleves veldig ulikt, og det vil variere stort fra person til person.
Det er stor variasjon i hvor mye man snakker om sex med partneren sin.
Av: Aud Jektvik
Noen synes enkelte deler av sexlivet er greit å snakke om, mens andre områder kan føles mer uvant. Noen snakker fritt i vei, mens andre har aldri adressert det. Egne behov, hva som føles deilig og fantasier er temaer det er flott å øve seg på å snakke sammen om dersom man ikke har pratet så mye om de før.
Det er tilsvarende viktig å øve seg på å lytte når en partner deler.
Samtaler rundt egne behov er viktige livet ut. Enten man har hatt et langt samliv eller er relativt nye for hverandre, så er det uansett viktig å ikke gå i fella der man tenker at partneren burde instinktivt skjønne hvilke behov en har.
Det gjelder behov for nærhet, behov for å prate, behov for begjær, behov for alenetid – uansett hva det er snakk om, så kan det ikke tas for gitt at den andre bare skjønner det av seg selv.
Det betyr ikke at partner ikke bryr seg eller er dårlig på å lese deg, men ingen er tankelesere. Noen er veldig flinke til å dele om egne behov, mens andre kan ha vært oppdratt til å ikke skulle hevde seg så mye eller ta for mye plass. Da kan det bli en liten jobb å snu på det. Det kan føles sårbart eller uvant å fortelle om egne behov, men det er vel verdt å øve på. Behov knyttet til seksualitet er ekstra viktig å gi seg selv tid og rom til å være ærlig om. Å unngå å snakke om de tjener ingen av dere på i det lange løp.
Å snakke eksplisitt om hva som føles deilig, hva som skal til for å oppnå orgasme og eventuelt hvordan du vil at partner skal endre på det vedkommende gjør føles for mange veldig utfordrende. Særlig underveis i sexakten.
Snakk i så fall sammen på forhånd om hvordan dere tror det vil føles om dere snakker om det underveis. Det er viktig å avklare at det ikke betyr at partneren din er dårlig på sex på noen måte, tvert imot er det et tegn på tillit, og svært lovende for hvilke høyder dere kan nå sammen.
Og kanskje finner dere ut at det til og med er tennende å snakke tydelig om det underveis. Men det er lov å føle at det blir for komplisert å fortelle det der og da, snakk i så fall om det i etterkant.
Som partner er det også viktig å huske på at det er lov å spørre underveis: «Vil du jeg skal gjøre mer av dette? Hardere, mykere? Liker du at jeg gjør dette i stedet?» også videre. Kanskje kan dere avtale tegn for «Fortsett, fortsett!» hvis den ene nærmer seg orgasme, men synes det er vanskelig å si det høyt – klappe to ganger med hånda på låret eller liknende. Jo flere måter dere introduserer å kommunisere om sex på før, under og etter sexen jo bedre stilt står dere.
Fantasier er et tema det kan være både opphissende og skummelt å snakke om. Hvis du som partner får høre om en fantasi så er det viktig å ta den imot på en fin måte. Selv om det kanskje er fantasi du ikke føler for eller forstår, så er det lov å «takk for at du stoler såpass på meg at du deler.» Samtidig som det å dele fantasier kan være veldig fint for forholdet, og bidra til at dere får nye flotte opplevelser sammen, er det viktig å huske på at ingen har krav på å få høre alle fantasiene til partneren sin. Du har fullstendig lov til å holde noen for deg selv, og nyte de i ditt indre. For noen kan dette gi en seksuell energi og stimuli, og en helt privat, egen glede.
De som oppdager at de liker å dele fantasier, kan inkludere det som en del av opphisselsesfasen. Dere fortelle det over telefon, skrive de til hverandre eller sitte sammen og fortelle hverandre fantasiene. Og husk på at å fortelle om fantasier og å høre om de på ingen måte forplikter noen av dere til å måtte leve de ut. Enkelte fantasier er kanskje best å beholde kun i fantasien, og de kan gi mye glede der også. Men hvis dere finner ut at dere tenner på de samme fantasiene og de absolutt kan leves ut i det virkelige livet: Kjør på!