Kombinasjonen av maskuline og feminine kjennetegn eller trekk. I dagligtalen brukes uttrykket ofte for å beskrive en person som bryter med normer for hvordan det er typisk at menn og kvinner fremstår. «Kjønnsambiguitet» blir ofte brukt som et synonym.

(Kilde: Bufdir)

Å være aseksuell innebærer fravær av seksuell tiltrekning/eller fravær av seksuell lyst. Aseksualitet er ikke det samme som sølibat. Mennesker som lever i sølibat opplever seksuell lyst og tiltrekning, men velger av ulike grunner å avstå fra sex i kortere eller lengre perioder, mens aseksuelle mennesker ikke har ønske om eller behov for sex. Både cispersoner og transpersoner kan være aseksuelle.

Noen miljøer fremmer aseksualitet som en seksuell orientering på lik linje med å være lesbisk, homofil eller bifil, fordi aseksualitet for noen er deres primære seksuelle identitet.

(Kilde: Bufdir)

Bamser (bears) er en homofil subkultur for homofile menn som gjerne er hårete, store og godt voksne, og de som liker dem.

(Kilde: Bufdir)

BDSM er en samlebetegnelse for flere ulike seksuelle preferanser. Det er en engelsk forkortelse som også brukes på norsk: BD står for Bondage (binding med tau eller lignende) og Disciplin, DS står for Dominance (å dominere og bestemme) og Submission (å bli bestemt over, underkaste seg) mens SM står for sadomasochisme – det å like å gi og få smerte. Begrepene kommer i par, for å vise at det er frivillig og ønsket aktivitet det er snakk om. Noen personer liker alltid å være «topp»/dominant, den aktive rollen, andre å alltid være «sub», den som underkaster seg, mens mange skifter på de erotiske rollene.

Bdsm-preferanser er like vanlig for heterofile som for lhbt-personer. I homomiljøer er det «lærhomsene» og «lærlesbene» som oftest fronter bdsm.

Noen miljøer hevder at «BDSM» er en seksuell orientering på lik linje med å være lesbisk, homofil eller bifil, fordi det å leve med en BDSM-partner for noen er viktigere enn kjønnet på partneren.

(Kilde: Bufdir)

Å være bifil handler både om praksis, tiltrekning og identitet. En bifil person tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har. Bifil som begrep, levemåte eller identitet, bryter med en forståelse om at befolkningen kan deles inn to grupper, heterofile og homofile. Bifile kan dermed oppleve usynliggjøring, ikke å bli tatt på alvor og annen diskriminering blant både heterofile og homofile.

Biseksuell kan bety det samme som bifil. Biseksualitet brukes som begrep når det er seksualitet som er tema. Som synonym til bifil er ordet ikke lenger mye brukt fordi det å være bifil dreier seg også om identitet, følelser og samliv, ikke kun om seksualitet. Personer som er homofile, lesbiske, og heterofile kan ha biseksuell praksis uten at det får innvirkning på deres seksuelle identitet.

(Kilde: Bufdir)

Å være cisperson/ciskjønnet/cis betyr at du identifiserer deg med det biologiske kjønnet du ble tildelt ved fødsel. En ciskvinne ble tildelt kjønn som kvinne ved fødsel og identifiserer seg som kvinne, og en cismann ble tildelt kjønn som mann ved fødsel og identifiserer seg som mann.

Begrepet er tatt i bruk som en motsats til transperson/transkjønnet/trans, og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og interkjønnpersoner kan være cispersoner.

(Kilde: Bufdir)

Crossdressing er å kle seg i klær, sko, sminke, smykker etc, som tradisjonelt tilhører motsatt kjønn. Noen vil også bruke parykk/skjegg eller brystproteser/penisproteser for å gjøre kjønnsuttrykket mer overbevisende. Både kvinner og menn, med ulik seksuell orientering, crossdresser.

(Kilde: Bufdir)

Cruising betyr opprinnelig å vandre eller kjøre rundt på let etter en mulig, anonym, sex-partner. Det er et internasjonalt uttrykk som fortrinnsvis brukes om menn som søker sex med andre menn (MSM). Cruising foregår tradisjonelt i parker, i skogsområder, på offentlige pissoirer, på homoklubber og i homosaunaer. Nå er det like vanlig å bruke internett og mobil-apper for å cruise etter tilfeldig sex på denne måten.

I det forebyggende helsearbeidet for sikrere sex forsøker man å nå menn som cruiser med budskap om å bruke kondom. Mange av mennene som søker seksuell kontakt på denne måten definerer seg som heterofile.

(Kilde: Bufdir)

Drag blir som regel definert som et midlertidig skifte av kjønnsuttrykk, det vil si å opptre som det motsatte kjønn, ved hjelp av ytre effekter. Dette innebærer ofte å ikle seg en rollefigur hvor satire, ironi, utfordrende seksuell oppførsel og frekkhet er viktige ingredienser.

Å kle seg i drag er ikke det samme som å være transperson. For en transperson er ofte omkledningsprosessen avgjørende for følelsen av å være en hel person, mens dette ikke er tilfelle ved drag. Her kan det riktignok være glidende overganger.

Å spille en rolle for et publikum kan være drivkraften bak drag. Den mannlige rollen kalles ofte drag king, og den kvinnelige drag queen.

(Kilde: Bufdir)

En forkortelse for «disorders of sex development» (på norsk: usikker kroppslig/somatisk kjønnsutvikling). Noen foretrekker å se på termen som en forkortelse for «differences of sex development», for å unngå et medikaliserende språk.

(Kilde: Bufdir)

Dette er utdaterte diagnose-definisjoner som ikke lenger brukes etter at ICD-10 ble erstattet av ICD11.  (ICD står for International Classification of Diseases). Det har lenge vært diskutert om transseksualisme og andre kjønnsidentitetsforstyrrelser bør regnes som psykiske diagnoser, men ICD11 slår fast at det ikke er det.

• Les mer om temaet: ICD-11: Helse til alle kjønn

F64.0 Transseksualisme:

Transseksualisme er et sterkt ønske om å leve og bli akseptert som tilhørende det annet kjønn. Følelse av avsky for, og ofte utilstrekkelighet ved, eget anatomisk kjønn ledsager vanligvis lidelsen. Ønske om kirurgisk eller hormonell behandling for å gjøre kroppen i mest mulig samsvar med det foretrukne kjønn, er vanlig.

F64.2 Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen:

Kjønnsidentitetsforstyrrelse i barndommen er en lidelse som inntrer i tidlig barndom (og alltid i god tid før puberteten), kjennetegnet ved et vedvarende og intenst ubehag ved eget kjønn, sammen med et ønske om (eller insistering på) å tilhøre det annet kjønn. Det foreligger vedvarende opptatthet av klærne og aktivitetene til det annet kjønn, samt avsky for individets eget kjønn. Diagnosen krever en dyptgående forstyrrelse av den normale kjønnsidentiteten. Denne koden skal ikke brukes ved bare «gutteaktig» atferd hos jenter og «jenteaktig» atferd hos gutter.

F64.8/ Andre spesifiserte kjønnsidentitetsforstyrrelser og F64.9 Andre uspesifiserte kjønnsidentitetsforstyrrelser

Andre spesifiserte/uspesifiserte kjønnsidentitetsforstyrrelser er en diagnose som beskriver ulike psykiske problemer og lidelser som en person opplever på grunn av at vedkommende ikke definerer seg med sitt biologiske kjønn.

Fetisjisme er en seksuell preferanse der bestemte kroppsdeler eller kroppstyper, gjenstander, materialer eller handlinger er fokus for seksuell tilfredsstillelse. Fetisjen kan være alt fra et erotisk krydder, til noe som er nødvendig for å oppnå opphisselse og tilfredsstillelse eller en livsstil og subkultur.

Eksempler på fetisjer er sko, gummi, lær, kroppshår, dameundertøy, føtter, «bamser», urinering og rollespill. Fetisjisme finnes blant alle seksuelle orienteringer. Noen transvestitter har en fetisj for det andre kjønnets klær og kjønnsuttrykk, men for andre er klærne en måte å uttrykke sin identitet på.

Blant homofile har det vokst fram subkulturer der fetisjisme har en sentral plass. Internasjonalt er «lærhomsene» (leather men) en stor bevegelse som rommer både BDSM, lær, uniformer og også andre fetisjer. Både kvinner, menn og transpersoner er del av denne bevegelsen.

Genderqueer (på norsk bruker noen oversettelsen «kjønns-skeiv») er en identitetsmarkør som brukes av personer som har en kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk som utfordrer samfunnets to-kjønnsnorm. En som kaller seg «genderqueer» er en transperson som ofte hverken vil oppfattes som mann eller kvinne – for eksempel en biologisk født kvinne med kort «gutteklipp», fullskjegg, bryster og skjørt.

(Kilde: Bufdir)

Hatkriminalitet er straffbare handlinger rettet mot noen på grunn av deres identitet, som for eksempel seksuell orientering, kjønnsuttrykk, etnisitet eller funksjonsnedsettelse. Dette kan ha form av hatvold, trakassering, hærverk og hatefulle ytringer.

Direkte vold eller trussel om vold mot noen fordi voldsutøveren antar personen er lesbisk, bifil, homofil eller transperson, kalles hatvold. Om man anmelder hatvold eller annen hatkriminalitet skal politiet registrere dette spesielt. Hatmotiv er en skjerpende omstendighet ved straffeutmålingen.

(Kilde: Bufdir)

Hen, alternativt hin, er et kjønnsnøytralt personlig pronomen som brukes i stedet for han eller hun. En del transpersoner foretrekker at man bruker dette pronomenet om dem. Noen foreslår også hen brukt som et kjønnsnøytralt fellespronomen i stedet for å skrive han/hun når det gjelder begge kjønn eller ikke er klart hvilket kjønn det er snakk om.

(Kilde: Bufdir)

Å være heterofil handler både om praksis, tiltrekning og identitet. En heterofil person tiltrekkes av og forelsker seg i mennesker med et annet kjønn. Det vil si at en heterofil kvinne tiltrekkes av menn og en heterofil mann tiltrekkes av kvinner.

Heterofil eller heteroseksuell orientering er den mest utbredte seksuelle orienteringen. Både cispersoner og transpersoner kan være heterofile.

(Kilde: Bufdir)

Heteronormativitet betyr at heteroseksualitet og ciskjønn stort sett alltid blir tatt for gitt når mennesker møtes. Heteronormen omfatter de kulturelle og sosiale institusjoner, normer, praksiser og språk som reflekterer at samfunnet og kulturen forutsetter at alle mennesker er heterofile.

Den heteronormative seksualiteten har fokus på reproduksjon, og den heterofile kjernefamilien blir naturgitt og universell. Det gjør at lhbt-personer blir sosialt usynlig og annenrangs. I et heteronormativt samfunn er alle ikke-heterofile i minoritet og antas å være heterofile med mindre det motsatte er bevist.

(Kilde: Bufdir)

Heteroseksuell kan bety det samme som heterofil. Heteroseksualitet brukes som begrep når det er seksualitet som er tema. Som synonym til heterofil er ordet ikke lenger mye brukt, fordi det å være heterofil også dreier seg om identitet, følelser og samliv, ikke kun om seksualitet. Personer som er homofile og lesbiske kan ha heteroseksuell praksis uten at det får innvirkning på deres seksuelle identitet.

(Kilde: Bufdir)

Homo er en kortform av homofil. Homo er mye brukt i dagligtale, og i sammensatte ord («homodagene», «homoforskningen»), og oppleves av mange som mer nøytralt og ikke-støtende enn «homse».

På den annen side er «homo» et vanlig skjellsord, særlig blant unge. Bevissthet rundt bruken av ordet er derfor viktig.

Å være homofil handler både om praksis, tiltrekning og identitet. En homofil mann eller kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn. En homofil mann tiltrekkes av andre menn, mens en homofil (lesbisk) kvinne tiltrekkes av andre kvinner. Både cispersoner og transpersoner kan være homofile.

Homofobi er frykt for homofile og homoseksualitet, som kan gi seg uttrykk i fordommer og aggressivitet. Homofobi brukes for å beskrive negative handlinger, holdninger og ytringer rettet mot homofile og bifile i et samfunn eller i en subkultur. Homofobi kan også være et personlig trekk. Personer som selv er homofile eller bifile kan ha internalisert samfunnets homofobe holdninger, som har blitt til en frykt eller avsky for sin egen og andres seksuelle orientering.

Også innad i lhbt-miljøer kan noen ha negative holdninger til andre grupper, for eksempel kan en homofil person være negativ til bifile, eller en transperson kan være homofob.

Homoseksuell kan bety det samme som homofil. Homoseksualitet brukes som begrep når det er seksualitet som er tema. Som synonym til homofil er ordet ikke lenger mye brukt, fordi det å være homofil også dreier seg om identitet, følelser og samliv, ikke kun om seksualitet. Personer som er heterofile kan ha homoseksuell praksis uten at det får innvirkning på deres seksuelle identitet.

Homse er en slangpreget betegnelse på en homofil mann. Betegnelsen brukes i dagligtale både av homofile selv og av andre, men oppfattes av noen som negativt ladet. Man anbefaler derfor at mer nøytrale ord som homofil eller homo brukes i stedet. (Kilde: Bufdir)

IDAHO (International Day Against Homophobia and transfobia) er den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi. Dagen markeres i mange land den 17. mai hvert år.

Interkjønn (på engelsk: intersex) er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Kjønnskarakteristikaene blant interkjønnpersoner utgjør en sammensetning av kromosomer, hormoner, kjønnskjertler og/eller genitalier som bryter med en binær forståelse av kvinnelige og mannlige kropper. I norsk helsepraksis er betegnelsen «usikker kroppslig/somatisk kjønnsutvikling» rådende.

Noen interkjønntilstander er synlige ved fødsel, mens andre ikke oppdages før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del interkjønntilstander aldri blir oppdaget.

Interkjønnpersoner i Norge har vern mot diskriminering i loven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. (Kilde: Bufdir)

Juridisk kjønn er det kjønnet man er registrert som i folkeregisteret. Det er skattekontoret som fatter vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus og tildeler nytt fødselsnummer. Hjemmelen for dette finnes i folkeregisterforskriften § 2-2. Det tredje siste sifferet i fødselsnummeret opplyser om du er registrert som kvinne eller mann.

1. juli 2016 trådde lov om endring av juridisk kjønn i kraft. Ikrafttredelsen innebærer at det ikke lenger stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å endre hvilket kjønn du står registrert som i folkeregisteret. Personer som har fylt 16 år kan selv søke om å endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre. Dersom bare én av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknaden om endring av juridisk kjønn, dersom dette er til barnets beste. Barn under 6 år kan kun få endret juridisk kjønn dersom de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Tilstanden må dokumenteres av helsepersonell.

(Kilde: Bufdir)

Kjønnsinkongruens er en vedvarende opplevelse av at ens tildelte kjønn ved fødselen ikke er i samsvar med det kjønnet man selv opplever at man er. Personer med kjønnsinkongruens kalles ofte for «transpersoner». I PKI bruker vi disse begrepene synonymt. Personer med kjønnsinkongruens kan identifisere seg som menn, kvinner eller ha en identitet som ikke tydelig passer inn i én av disse to kategoriene. Kjønnsinkongruens er en beskrivelse av en følelse, men det er også en diagnose. Dette skal vi se litt nærmere på under.

Kjønnsinkongruens som diagnose
Kjønnsinkongruens som diagnose ble lansert i den nyeste versjonen av diagnosemanualen ICD-11 (International Classification of Disease), og erstatter de gamle diagnosene som ble gitt samlebetegnelsen «kjønnsidentitetsforstyrrelser». Kjønnsinkongruens inneholder tre diagnoser; én for ungdom og voksne, én for barn og én uspesifisert. Her skal vi se nærmere på diagnosen for ungdom og voksne.

I ICD-11 er diagnosen beskrevet på følgende måte:

Kjønnsinkongruens i ungdom og voksne er karakterisert av en tydelig og vedvarende inkongruens mellom et individs opplevde kjønn og deres tildelte kjønn ved fødselen, som ofte leder til et behov for å gjennomgå «transisjon» […] gjennom hormonell behandling, kirurgi eller andre helsetjenester for å få individets kropp til å samsvare, så mye som det er ønsket og i den grad det er mulig, med sitt opplevde kjønn. Oppførsel og preferanser som bryter med normer for kjønn er ikke alene basis for å sette diagnosen.

Diagnosemanualen er laget for helsepersonell, noe som kan føre til at det kan være vanskelig å forstå hva diagnosene faktisk innebærer dersom man ikke trening i lese helsefaglige tekster. Vi skal her forsøke å gå litt nærmere inn på hva denne diagnosen faktisk innebærer i praksis, ved å se på de enkelte delene hver for seg.

«Kjønnsinkongruens i ungdom og voksne er karakterisert av en tydelig og vedvarende inkongruens mellom et individs opplevde kjønn og deres tildelte kjønn ved fødselen»

At noe er tydelig og vedvarende betyr at det varer lenge og oppleves som tydelig tilstede i livet til personen det gjelder. Et eksempel på at noe er tydelig tilstede kan være at man ofte tenker eller føler på ting relatert til manglende samsvar mellom tildelt og opplevd kjønn. Det er en opplevelse som er tydelig og merkbar og som varer over tid. Det betyr ikke at man må ha følt det hele livet eller at man alltid går å tenker på kjønn, men er der for å vise til at kjønnsinkongruens ikke bare er et innfall eller noe man kun føler i noen dager eller uker, men en opplevelse som strekker seg utover i tid og som er merkbart i livet til de som lever med det.

«…som ofte leder til et ønske om å gjennomgå «transisjon» […] gjennom hormonell behandling, kirurgi eller andre helsetjenester for å få individets kropp til å samsvare, så mye som det er ønsket og i den grad det er mulig, med sitt opplevde kjønn.»

I dette avsnittet står det enkelt forklart at mange som har kjønnsinkongruens også har et ønske om å benytte seg av ulike helsetjenester for å få sin egen kropp til å samsvare bedre med det kjønnet de opplever seg selv som. Eksempler på dette kan være en transmann som ønsker seg testosteron for å få et mer maskulint utseende eller en ikke-binær person som ønsker seg hårfjerning med laser for å kunne fremstå mer androgyn. Legg dog merke til at personer med kjønnsinkongruens «ofte» ønsker seg kroppslige endringer. Det er dermed ikke slik at alle gjør dette, ei heller er det et krav for diagnosen.

«Oppførsel og preferanser som bryter med normer for kjønn er ikke alene basis for å sette diagnosen.»

Dette er egentlig ganske enkelt og betyr kun at denne diagnosen ikke kan settes basert på at noen bryter med kjønnsstereotypier. Det betyr for eksempel at en kvinne som kun har maskuline interesser og som liker å kle seg i «manneklær» ikke har kjønnsinkongruens så lenge hun opplever seg selv som en kvinne. Det er ikke hvordan du kler deg eller hvilke interesser du har som bestemmer om du har kjønnsinkongruens, men hvordan du selv opplever ditt kjønn.

Hva er forskjellen på diagnosen “Transseksualisme” og “Kjønnsinkongruens”?
Kjønnsinkongruens er en diagnose som erstattet transseksualisme, og de andre kjønnsidentitetsforstyrrelsene, fra ICD-10. Diagnosene endret ikke bare navn, men fikk også et par viktige endringer i diagnosekriterier og plassering som er relevant for deg som er pasient eller nærstående.

For det første er kjønnsinkongruens, i motsetning til transseksualisme, ikke klassifisert som en psykiatrisk lidelse. Årsaken til dette er at diagnosen ble flyttet fra kapittel om personlighet- og atferdsforstyrrelser hos voksne til et et nytt kapittel om “tilstander relatert til seksuell helse”. Dette betyr at det å oppleve manglende samsvar mellom tildelt og opplevd kjønn ikke lenger regnes som en psykiatrisk diagnose, men som en ikke-sykelig tilstand som noen ganger krever medisinsk behandling.

Det andre punktet hvor kjønnsinkongruens aller mest tydelig skiller seg fra transseksualisme er at den også inkluderer de som identifiserer seg som noe annet enn enten en mann eller en kvinne. Kjønnsinkongruens krever kun at en person har en vedvarende følelse av at deres opplevde kjønn ikke samsvarer med det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen. Dette betyr at ikke-binære kvalifiserer til diagnosen på lik linje med binære personer med kjønnsinkongruens.

Kilde: Aleksander Sørlie, sykepleier, fagansvarlig hos Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).

Kjønn er en grunnleggende side ved en persons identitet. Normer i samfunnet er i stor grad med på å definere hva som er typisk kvinnelig og mannlig. Hva som er ansett for mannlig og kvinnelig varierer gjennom historien og mellom kulturer. Kjønn kan forstås som tre ulike aspekter: biologisk kjønn – den kroppen du er født med, psykologisk kjønn – det kjønnet du føler deg som, og sosialt kjønn – det kjønnet andre oppfatter deg som og som du sosialiseres inn i.

Det vanlig å tenke at det finnes to kjønn, mann eller kvinne. Imidlertid er det personer som ikke faller inn under disse to kategoriene. Det kan gjelde både intersexpersoner og transpersoner. I noen land finnes det derfor en mulighet til å registrere seg som «det tredje kjønn».

Biologisk kjønn
Utgjøres av biologiske faktorer som ytre og indre genitalier, gener, kromosomer og kjønnshormoner.

Juridisk kjønn
Samfunnets offisielle registrering av kjønn, fremst gjennom personnummer.

Sosialt kjønn
Det kjønnet andre oppfatter deg som og som du sosialiseres inn i.

Kjønnsidentitet
Det kjønnet du identifiserer deg som.

Kjønnsuttrykk
Måtene man bevisst eller ubevisst uttrykker sin kjønnsidentitet på.

(Kilde: Bufdir)

Kjønnsbekreftende behandling er kirurgisk og/eller hormonell behandling , og/eller psykoterapi som bidrar til at en person skal kunne fungere i overensstemmelse med sin kjønnsidentitet.

(Kilde: Bufdir)

Kjønnsbekreftende kirurgi er et medisinsk tilbud til mennesker med diagnosen transseksualisme. Kirurgien endrer primære (kjønnsorganer) og/eller sekundære (bryster) kjønnskarakteristika for å bekrefte en persons kjønnsidentitet. Slike operasjoner kan være en viktig del av den medisinsk nødvendige behandlingen for å oppnå samsvar mellom den fysiske kroppen og det psykologiske kjønnet.

(Kilde: Bufdir)

En medisinsk betegnelse som forklares som ubehag forårsaket av manglende samsvar mellom en persons kjønnsidentitet og det kjønnet personen ble tillagt ved fødselen (og den assosierte kjønnsrollen).

(Kilde: Bufdir)

En persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene. De fleste identifiserer seg med det kjønnet de ble tilskrevet ved fødsel, men ikke alle.

(Kilde: Bufdir)

Personer med kjønnsidentitetstematikk inkluderer samtlige personer som erfarer, eller har erfart, ubehag knyttet til en eller annen form for motsetning mellom sin kjønnsidentitet og sitt biologiske kjønn. Det er også vanlig å bruke «transperson» som paraplybegrep for denne gruppen, men «personer med kjønnsidentitetstematikk» oppleves av noen som mer inkluderende.

(Kilde: Bufdir)

Fysiske trekk eller organer som kan indikere en persons biologiske kjønn. Kan deles inn i primære og sekundære kjønnskarakteristika.

Primære kjønnskarakteristika inkluderer kjønnskromosomer (f.eks. XX, XY, X, XXY) utvendige kjønnsorganer (f.eks. penishode, forhud, klitoris, kjønnslepper, vulva), gonader/kjønnskjertler (testikler og eggstokker), hormoner (østrogen og testosteron) og indre reproduktive organer (f.eks. livmor, eggledere, prostata).

Sekundære kjønnskarakteristika er karakteristika som utvikler seg senere i livet, ofte i forbindelse med pubertet, og kan knyttes til hormonell utvikling. Det kan være snakk om kropps- og ansiktshår, menstruasjonssyklus, brystutvikling, høyde, muskeldistribusjon og kroppsfett.

(Kilde: Bufdir)

Dette er et medisinsk begrep. Et mer inkluderende begrep er «kjønnsbekreftende kirurgi».

(Kilde: Bufdir)

Kjønnsmangfold er et perspektiv som står i kontrast til «tokjønnsmodellen», og handler om at det finnes mange måter å være kvinne/mann, gutt/jente på, både for homofile, heterofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Begrepet åpner også opp for at det finnes flere kjønnsidentiteter enn kvinne og mann.

Begrepet kan bidra til å skape rom for ulike kjønnsuttrykk-, preferanser og identiteter uten å kategorisere.

(Kilde: Bufdir)

Person med kjønnsidentitet som kvinne, men som ble født med mannlig kropp, og som gjennom kjønnsbekreftende behandling har utviklet kvinnelig kjønnsuttrykk og som oftest også har endret juridisk kjønn.

En kjønnskorrigert kvinne er juridisk og sosialt en kvinne i alle henseender. Det er derfor riktig å bruke kvinnelig kjønnspronomen og navn om vedkommende. I enkelte tilfeller assosierer kjønnsopererte kvinner seg med sin transhistorie og definerer seg i tillegg som transperson.

(Kilde: Bufdir)

Person med kjønnsidentitet som mann, men som ble født med kvinnelig kropp, og som gjennom kjønnsbekreftende behandling har utviklet mannlig kjønnsuttrykk og som oftest også har endret juridisk kjønn.

En kjønnskorrigert mann er juridisk og sosialt en mann i alle henseender. Det er derfor riktig å bruke mannlig kjønnspronomen og navn om vedkommende. I enkelte tilfeller assosierer kjønnsopererte menn seg med sin transhistorie og definerer seg i tillegg som transperson.

(Kilde: Bufdir)

Kjønnsroller er normer og forventninger knyttet til det å være mann eller kvinne, gutt eller jente. Kjønnsroller påvirker ens tankemønstre, følelser og atferd. Der gir også forventinger til hva man bør mene og interessere seg for.

Maskulinitet og femininitet er basert på en kjønnsdikotomi (dikotomi er en oppdeling i to kategorier som gjensidig utelukker hverandre) som stereotypisk konstruerer visse egenskaper som typisk mannlige og kvinnelige, uavhengig av hvilken kropp som materialiserer dem.

(Kilde: Snl)

Vi anbefaler bruk av begrepet «Kjønnsbekreftende kirurgi».

(Kilde: Bufdir)

Et kjønnsuttrykk er den måten en person gir seg til kjenne på som enten kvinne, mann eller utenfor samfunnets tokjønnsnorm. Selv om de fleste mennesker presenterer seg i et kjønnsuttrykk som blir oppfattet som klart mannlig eller klart kvinnelig, har noen et kjønnsuttrykk som bryter med todelingen mellom mann og kvinne.

(Kilde: Bufdir)

«Å komme ut (av skapet)» er et bilde på prosessen med fortelle omverden om sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. Motsatt, «å leve i skapet», betyr at man skjuler sin identitet. Man kan leve i og utenfor skapet samtidig. Noen har for eksempel kommet ut overfor venner, men skjuler sin identitet overfor familie eller kolleger.

I motsetning til hva uttrykket antyder, er ikke det å komme ut noe man gjør kun en gang. Som lhbt-person administrerer man sin åpenhet, og må velge hvor åpen man skal være på ulike arenaer til enhver tid.

(Kilde: Bufdir)

Konverteringsterapi, seksuell reorienteringsterapi, eller «homoterapi» er en behandling med mål om å endre den seksuelle orienteringen og kjønnsidentiteten til en person.

Behandlingen benytter både psykologiske og «åndelige» metoder, som samtaleterapi, praktiske og mentale øvelser, bønn, sjelesorg, håndspåleggelse og i sjeldne tilfeller djevleutdrivelse.

Konverteringsterapi er svært omstridt og det jobbes politisk for å få denne formen for «behandling» forbudt ved lov, samt at Helsedirektoratet jobber med en utredning rundt praksisen i Norge.

(Kilde: Wikipedia og Snl)

KSK er en forkortelse for «Kvinner som har sex med kvinner». Begrepet omhandler seksuell praksis, ikke seksuell identitet og/eller seksuell orientering.

(Kilde: Bufdir)

Kvinne-til-mann (fra engelsk: female-to-male, FtM) brukes om en person som er født som kvinne, men som har en mannlig kjønnsidentitet. Personen kan ha gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, eller ikke.

(Kilde: Bufdir)

Late bloomers – noen som kommer ut («blomstrer») som homofil, lesbisk eller bifil sent i livet. Begrepet brukes ofte om kvinner eller menn som har levd i et heterofilt forhold i mange år, kanskje fått barn, og så skiller seg for å leve ut sin kjærlighet til en av samme kjønn.

(Kilde: Bufdir)

Lesbe er slang for lesbisk kvinne. Betegnelsen brukes i dagligtale både av lesbiske selv og av andre, men oppfattes av noen som et negativt ladet ord. Vi anbefaler derfor ikke bruk av lesbe, men heller «lesbisk».

(Kilde: Bufdir)

Å være lesbisk handler både om praksis, tiltrekning og identitet. En lesbisk kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn, altså andre kvinner. Både cispersoner og transpersoner kan være lesbiske.

(Kilde: Bufdir)

Lhbti er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner. Det brukes av myndigheter, rettighetsorganisasjoner og forskere som et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. Lhbti-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lhb), kjønnsidentitet (t) og kjønnskarakteristika (i).

(Kilde: Bufdir)

Lhbti-personer er et begrep som omfatter alle personer som er lesbiske, bifile, homofile, transpersoner eller interkjønnpersoner.

(Kilde: Bufdir)

Par som består av to kvinner eller to menn.

(Kilde: Bufdir)

En forkortelse for «menn som har sex med menn». Begrepet handler om seksuell praksis, ikke seksuell orientering.

(Kilde: Bufdir)

MtK (fra engelsk: MtF, Male-to-Female) brukes ofte om en person som er født som biologisk mann, og som har kvinne kjønnsidentitet. Begrepet kan vise til personer som har eller ikke har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling.

(Kilde: Bufdir)

Onani regnes som den vanligste formen for sex, og er seksuell nytelse som du gir deg selv. Andre betegnelser på denne aktiviteten er masturbasjon, eller å runke. Onani er viktig i den forstand at man blir kjent med egen kropp, og at man lett kan utforske egne grenser gjennom hva man liker og ikke. Dette er stekt knyttet til opplevelse av god seksualitet. Ved å være komfortabel og godt kjent med egen kropp vil det være lettere å nyte seksualiteten sin, samt å formidle hva man liker til andre. Onani er ikke kun begrenset til den yngre delen av befolkningen, faktisk ligger norske eldre på europatoppen når det gjelder onani.

(Kilde: NHI)

Orgasme er en utløsning av spenning under en seksuell opplevelse i form av flere korte muskelsammentrekninger forbundet med intens lystfølelse.

Orgasme er ikke synonymt med god sex, da sex ofte kjennes godt selv om man ikke oppnår orgasme, og det er heller ikke noe alle streber etter å oppnå hver gang man har sex. Mange kvinner opplever at det er vanskelig å få orgasme, og slike vanskeligheter er vanligvis forbundet med forestillinger om hvordan en burde føle eller reagere ved seksuell stimulering. Det finnes flere former for stimulering som kan føre til orgasme – ikke kun penetrering vaginalt, og derfor er det opp til den enkelte å kjenne etter hva som føles bra for en selv.

(Kilde: Snl)

Å være panfil vil si å føle tiltrekning og forelskelse uavhengig av den andres kjønn, og kan brukes synonymt med bifil. «Pan» kommer av gresk «alle», og noen vil ønske å bruke dette begrepet for å framheve at det finnes flere enn to kjønn. Panfil rommer også et bredere perspektiv, om å forelske seg i menneskers personligheter uavhengig både av kjønn, klasse, etnisk bakgrunn, funksjonsevne og alder m.m.

(Kilde: Bufdir)

Polyamori betyr å ha et forpliktende kjærlighetsforhold som inkluderer mer enn to personer. Et polyamorøst forhold kan bestå av bare kvinner, bare menn eller begge/alle kjønn.

I noen slike forhold har alle et følelsesmessig og seksuelt forhold til alle de andre i forholdet, mens andre har en primærpartner som de lever sammen med, i tillegg til andre kjærester på hver sin kant. Et polyamorøst forhold med både menn og kvinner trenger derfor ikke bety at alle partnerne er bifile.

Polyamori er også en bevegelse med egne organisasjoner som fremmer kunnskap og bevissthet om at kjærlighet kan dyrkes på andre måter enn ved monogami.

Primære kjønnskarakteristika inkluderer kjønnskromosomer (for eksempel XX, XY, X, XXY) utvendige kjønnsorganer (for eksempel penishode, forhud, klitoris, kjønnslepper, vulva), gonader/kjønnskjertler (testikler og eggstokker), hormoner (østrogen og testosteron) og indre reproduktive organer (for eksempel livmor, eggledere, prostata).

(Kilde: Bufdir)

Queer er det engelske ordet for skeiv. Queer brukes som en samlebetegnelse for de som ikke er ønsker å bli plassert i en bestemt identitetskategori basert på hvilken seksuell orientering de har eller hvilket kjønn de tilhører.

(Kilde: Bufdir)

Regnbuefamilie er en fellesbetegnelse for et mangfold av ulike familiekonstellasjoner med foreldre som er lesbiske, homofile, bifile, trans eller interkjønn. Det kan for eksempel bety en familie der foreldrene er av samme kjønn, men også mer alternative familieformer, som når to lesbiske og to homofile menn har bestemt seg for å være foreldre sammen, to kvinner som deler omsorgen med barnets far, eller der to menn får barn med en kvinne og alle tre skal være omsorgspersoner for barnet.

(Kilde: Bufdir)

Regnbueflagget er det internasjonale symbolet for lhbt-bevegelsen. Regnbuen står for mangfold og for synlighet. Et regnbueflagg kan signalisere at man selv er homofil, lesbisk, bifil eller transperson, og kan også brukes for å vise støtte og at man kan snakke trygt om temaer knyttet til seksuell identitet.

(Kilde: Bufdir)

En rosa trekant er et internasjonalt kjent symbol for lesbiske og homofile, og brukes av flere lhbti-organisasjoner i navn og logoer. Symbolet brukes i dag også for å representere hele lhbti spekteret.

Opprinnelsen til symbolet er 2. verdenskrigs konsentrasjonsleirer, der nazistene merket homofile og lesbiske med rosa trekanter, på samme måte som jøder ble merket med gule davidsstjerner. Etter krigen ble mange av de homofile fangene ikke satt fri, men sendt i fengsel, siden homofili på den tiden var forbudt. I dag kan den rosa trekanten symbolisere at man tar tilbake identitet sin og er åpen om egen seksualitet og eget kjønn.

(Kilde: Bufdir)

Samtykke betyr det samme som tillatelse eller aksept, og kommunikasjon vil være det fremste virkemidlet for å utrykke dette. Seksuelt samtykke handler om å aktivt si seg enig i å delta i en seksuell aktivitet med en partner (beføling, kyssing, fingring, onani, oralsex, vaginalsex, eller analsex); Og for at sex skal være samtykkende, må begge parter gi tillatelse til å ha sex (gjensidig samtykke).

Gjensidig samtykke er når

• Du og partneren din er enige om å ha sex før dere starter
• Du er sikker på at partner fortsatt har lyst til å ha sex med deg underveis
• Partner er våken og i stand til å gi samtykke mens dere har sex
• Begge er enige om å gjennomføre de ulike seksuelle aktivitetene
• Du respekterer partners ønske om å avslutte eller ikke gjøre bestemte handlinger.

Samtykke trenger ikke å kun kommuniseres verbalt, men kan også uttrykkes gjennom kroppsspråk, ansiktsuttrykk og handlinger. Men det er alltid lurt å spørre der man er i tvil om partner fortsatt ønsker å gjennomføre en seksuell aktivitet.

Det er viktig å understreke at samtykke til sex er noe man kan trekke tilbake når som helst, selv om det til tider kan oppleves som vanskelig på grunn av situasjonen man er i. En fin måte å avbryte en seksuell situasjon kan være å be om å ta en pause.

Å ha sex uten samtykke medfører konsekvenser som er straffbare, da det er med på å krenke en annens seksuelle rettigheter. Seksualisert vold er et betydelig samfunnsproblem verden rundt – også i Norge. 1 av 3 kvinner og 1 av 10 menn har opplevd seksuelle overgrep. Av disse har hver tiende kvinne og hver hundrede mann blitt utsatt for voldtekt. På grunnlag av dette kan man straffes med bøter og fengsel inntil 1 år. Voldtekt straffes med fengsel inntil 10 år. Det har derimot blitt reist kritikk mot at Norges voldtekstbestemmelse er for snever, og flere frivillige organisasjoner har stått sammen for å kreve at Norges straffelov endres slik at den fastslår at seksuell omgang uten samtykke er voldtekt.

(Kilde: Helsenorge; SNU)

Seksuell helse handler om å ha en fysisk, emosjonell, psykisk og sosial tilfredshet med egen seksualitet. Seksuell helse knyttes ofte til visse aspekter ved reproduktiv helse – slik som fertilitet, tilgang til prevensjon og abort, SOI (seksuelt overførbare infeksjoner), seksuell dysfunksjon, eller kvinnelig kjønnslemlestelse. Men, selve begrepet rommer mer en reproduktiv helse da det også forsøker å dekke områder som seksuell nytelse og trygge seksuelle opplevelser; fri fra tvang, diskriminering og vold. Det er først når ens seksuelle helse dekker disse aspektene, at den per definisjon kan regnes som «god».

(Kilde: WHO, 2015)

Seksuell identitet handler om hvorvidt en person oppfatter og opplever seg som homofil, lesbisk, heterofil, bifil, skeiv eller noe annet.

(Kilde: Bufdir)

Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av, og ønsker å være sammen med. De vanligste seksuelle orienteringene er heterofil, homofil, bifil og lesbisk. Noen bruker også skeiv.

Begrepet seksuell legning kan også benyttes, men det anbefales å bruke seksuell orientering.

(Kilde: Bufdir)

Seksuell praksis handler om hvordan man lever ut sin seksuelle orientering. Det trenger ikke være samsvar mellom identitet, tiltrekning og hvem man praktiserer sex med. For eksempel kan en med en heterofil identitet ha sex med både menn og kvinner, uten å regne seg som bifil. Eller en mann med homofil identitet kan utelukkende praktisere sex med transkvinner. Den seksuelle praksisen er ikke avgjørende for om en person er homofil, heterofil eller bifil, og tydeliggjør at seksuell orientering ikke trenger å være entydig.

(Kilde: Bufdir)

Seksuell preferanse er et grunnleggende trekk ved en persons seksuelle identitet, som handler om hvordan man foretrekker å leve ut sin seksualitet.

Preferanser kan for eksempel regnes som fetisjisme, bdsm, ekshibisjonsime (blotting), og å foretrekke store aldersforskjeller.

(Kilde: Bufdir)

Seksuelle minoriteter er en samlebetegnelse for ulike grupper i befolkningen som har en seksuell identitet, orientering eller praksis som skiller seg helt eller delvis fra majoriteten i samfunnet. Eksempler på seksuelle minoriteter er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, bdsm-ere og fetisjister. Seksuelle minoriteter brukes noen ganger synonymt med «LHBT», uten at de andre gruppene er inkludert.

(Kilde: Bufdir)

Seksuelle rettigheter brukes om menneskerettigheter som ivaretar seksuell og reproduktiv helse. Sentralt for dette er retten til å fritt og selvstendig velge sin partner i samsvar med egen seksuell orientering, uten å bli utsatt for diskriminering eller kriminalisering. Andre viktige områder inn under dette er retten til seksualitetsundervisning, rett til og respekt for kroppslig autonomi, frihet fra vold, rett til å velge om man vil ha barn, og om man ønsker å være seksuelt aktiv.

(Kilde: Helsedirektoratet)

Sekundære kjønnskarakteristika utvikler seg senere i livet, ofte i forbindelse med pubertet, og kan knyttes til hormonell utvikling. Det kan være snakk om kropps- og ansiktshår, menstruasjonssyklus, brystutvikling, høyde, muskeldistribusjon og kroppsfett.

(Kilde: Bufdir)

Sikrere sex er seksuell praksis som minimerer sjansen for kjønnssykdommer (seksuelt overførbare infeksjoner) og hivsmitte.

De viktigste rådene for sikrere sex er å bruke kondom ved samleie (analt eller vaginalt) med andre enn ens faste partner, samt å teste seg dersom man har tilfeldig sex. En særlig utsatt gruppe er menn som har sex med menn (MSM), og da spesielt de som har tilfeldig sex med mange anonyme partnere. Det kan også være fare for smitteoverføring ved munnsex, særlig om man svelger sæd. For kvinner som har sex med kvinner (KSK) finnes det en lateksbarriere («slikkelapp») som kan brukes ved munnsex.

(Kilde: Bufdir)

Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet queer. Mange bruker «skeiv» som et synonym til LHBT. For andre er «skeiv» en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil og bifil, og som innebærer en kritikk av samfunnet heteronormativitet. Skeiv brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn.

Folk som kaller seg skeive kan ønske å utfordre forestillinger om hva som er vanlig, naturlig eller normalt (streit/straight) i samfunnet.

(Kilde: Bufdir)

Skeiv teori eller queer-teori (av engelsk queer theory) er en fellesbetegnelse på tenke- og analysemåter som utfordrer og problematiser den måten vi forstår og uttrykker kjønn og seksualitet på. Begrepet er en paraplybetegnelse for ulike og til dels motstridende strømninger som oppsto i universitetsmiljøer i USA rundt 1990, og som siden er blitt et viktig perspektiv innenfor internasjonal kjønnsforskning.

Skeiv teori vil bort fra fortolkninger av andre kulturer og tidligere tidsepoker som tar utgangspunkt i vår egen forståelse av homo- og heteroseksualitet. Videre er skeiv teori skeptisk til identitetskategorier som lesbisk og homofil også når de anvendes i vårt eget samfunn i dag. I stedet for å finne seg i å bli satt i bås som homofil, lesbisk eller bifil, bør folk prøve å bryte ned båstenkningen og finne nye måter å forstå og uttrykke kjønn og seksualitet på.

Skeiv teori og aktivisme har vært opptatt av å synliggjøre fenomener som bryter med det som blir sett på som normalt, naturlig, normativt, heteroseksuelt og streit. Dette gjelder særlig praksiser og miljøer som bryter med inndelingen av mennesker i to gjensidig utelukkende kjønnskategorier (mann og kvinne), for eksempel ulike former for drag og transvestisme. Det gjelder også seksualitets- og samlivsformer som bryter med det som av folk flest anses som normalt, naturlig og moralsk.

(Kilde: Bufdir)

Stigmatisering betyr å merke noe eller noen negativt i sosial sammenheng; for eksempel stigmatisering av seksuelle minoriteter, ved å hevde at gruppen generelt har dårlige egenskaper, dårlig praksis, og setter et mindreverdighetsstempel på dem. En person eller en gruppe mennesker som blir stigmatisert får et dårlig omdømme.

Et eksempel vil være stigmatisering av personer som lever med HIV, og ha fordommer knyttet til denne gruppen mennesker. Slike fordommer baserer seg på manglende kunnskap om HIV i helse-og omsorgstjenesten, samt utdatert kunnskap om risiko for smitte. Mennesker med HIV – så lenge de har tilgang til medisinsk hjelp, kan leve et helt normalt liv.

(Kilde: Helsedirektoratet; Snl)

Streit, fra engelsk «straight» kan brukes synonymt med heterofil eller det heteronormative samfunnet. Begrepet kan også bety å være «mainstream» eller vanlig og står i kontrast til å være skeiv.

(Kilde: Bufdir)

Tabu i sammenheng med seksualitet baserer seg på kulturelle forestillinger, og regulerer handlinger som anses som uønskede. Tradisjonelt regnes tabuer som kulturelle regler som skal sivilisere mennesket vekk fra dets «dyriske natur». Mange tabuer er knyttet til seksualitet, for eksempel at man tidligere trodde at onani kunne føre til åndssvakhet eller sinnssykdom; men ny kunnskap utfordrer mange av de tradisjonelle tabuene – særlig knyttet til seksuell aktivitet.

(Kilde: Snl)

Tenningsmønster går ut på hva man opphisses av seksuelt, for eksempel når det kommer til tale, praksis, objekter eller utseende.

(Kilde:Bufdir)

Tokjønnsmodellen er en vanlig forståelse av kjønn som to motsatte og gjensidig utelukkende kategorier; «mann» og «kvinne». Forskjellene mellom menn og kvinner sees her på som biologiske og er knyttet til reproduksjon, dermed blir heteroseksualitet sentral i denne måten å forstå kjønn på.

En alternativ måte å forstå kjønn på er «kjønnsmangfold», som anerkjenner et mangfold av kroppslige og kjønnslige identiteter, utover de to kjønn.

(Kilde: Bufdir)

Trans brukes noen ganger som en samlebetegnelse for transpersoner og personer med kjønnsidentitetstematikk. Noen ganger brukes det en stjerne, trans*, for å vise til hele trans-spekteret og for å vise til mangfoldigheten blant mennesker som definerer seg som transpersoner.

I dagligtale er det ikke uvanlig å bruke verbet «å transe» som det å kle seg om til et annet kjønnsuttrykk. Et annet uttrykk som brukes på norsk er «å crossdresse», fra engelsk.

Transe brukes også av noen mer i dagligtale om personer med kjønnsoverskridende kjønnsuttrykk, men oppfattes som regel som et negativt ladet ord. Vi anbefaler derfor ikke bruk av ordet transe men heller trans, transkvinne, transmann, transperson, transseksuell eller transvestitt.

Transfobi er frykt for transpersoner og transseksualitet, som kan gi seg uttrykk i fordommer og aggressivitet. Transfobi brukes for å beskrive negative handlinger og holdninger rettet mot transpersoner og transseksuelle. Fobien kan være et trekk ved et samfunn eller i en subkultur, men kan også være et personlig trekk. Også personer som selv er trans kan ha internalisert samfunnets transfobiske holdninger, som har blitt til en frykt eller avsky for sin egen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Transkvinne brukes ofte om en person som er født som mann, men som har en kvinnelig kjønnsidentitet. Personen kan ha gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, men ofte ikke. Betegnelsen MtK (Mann til Kvinne) brukes også.

Transmann brukes ofte om en person som er født som kvinne, men som har en mannlig kjønnsidentitet. Personen kan ha gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, men som regel ikke. KtM (Kvinne-til-Mann) brukes også.

Transperson er et paraplybegrep for personer som har et utseende eller identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Ordet transperson er en oversettelse av det engelske «transgender».

Det vanligste er å ha en identitet eller kjønnsuttrykk som er motsatt det biologiske utgangspunktet, mann-til-kvinne (MtK) eller kvinne-til-mann (KtM). Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt todelte kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved ikke å definere seg i kjønnskategorier overhodet. Transseksuelle blir internasjonalt regnet inn under paraplybegrepet, men dette er det en pågående debatt omkring i Norge.

Å ha en transidentitet handler om en persons selvopplevde kjønnstilhørighet eller hvordan denne uttrykkes. Det sier ikke noe om personens seksualitet eller seksuelle legning. Transpersoner kan være skeive, lesbiske, heterofile, bifile eller homofile.

Transperson, eller kortformen «trans/trans*, er det motsatte av å være «cisperson» – de som føler seg som sitt medfødte biologiske kjønn.

(Kilde: Bufdir)

Transseksualisme beskriver en situasjon der en person oppfatter å ha en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med det kjønn vedkommende er tilskrevet ved fødsel basert på ytre genitalier. Det vil for eksempel si at en person med kvinnelig kroppslig kjønn kan oppleve å ha en mannlig kjønnsidentitet.

Noen forklarer transseksualisme som å være født i feil kropp eller være en kvinne/mann fanget i en manns/kvinnes kropp. En betingelse for å få diagnosen er at man har kjønnsdysfori, altså en sterk motstand mot sin fysiske kropp og kjønn.

Andre, som ikke ønsker å bruke transsekualisme som en diagnose, beskriver sin situasjon som å være født med en kropp som trenger fysisk justering for å uttrykke riktig kjønnsidentitet.

Begrepet «transseksuell» oppleves som støtende for mange. Det er derfor bedre å bruke formuleringen «personer med diagnosen transseksualisme». Etter at en person har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, og fått riktig juridisk kjønn, er det riktig å kun omtale vedkommende som kvinne eller mann.

Det er uenighet om personer med diagnosen transseksualisme skal regnes under paraplybegrepet «transperson» eller ikke. Internasjonalt dekker imidlertid begrepet «transgender» alle transpersoner, også de med diagnosen transseksualisme.

(Kilde: Bufdir)

En person som av og til ønsker å opptre som det «motsatte» kjønn, gjennom helt eller delvis å kle seg slik. Transvestitter kan være heterofile, lesbiske, homofile eller bifile. Noen kler seg slik fordi det er en del av deres kjønnsidentitet som de vil uttrykke. Andre vil rett og slett bare ha friheten til å kle seg som de vil. For noen er det å kle seg som det «motsatte» kjønn en viktig det av deres seksualitet. Ordet transvestitt forbindes ofte med menn som kler seg som kvinner, men kan også være kvinner som kler seg som menn. Kvinner bruker oftere betegnelsen «drag king» eller transperson om seg selv.

Transvestitter er inkludert i paraplybegrepene transpersoner, trans, skeiv, og lhbt. Å kle seg i det annet kjønns klær kan også kalles «crossdressing» eller «å transe» (slang).

(Kilde: Bufdir)