Kjønnsinkongruens er en vedvarende opplevelse av at ens tildelte kjønn ved fødselen ikke er i samsvar med det kjønnet man selv opplever at man er. Personer med kjønnsinkongruens kalles ofte for «transpersoner». I PKI bruker vi disse begrepene synonymt. Personer med kjønnsinkongruens kan identifisere seg som menn, kvinner eller ha en identitet som ikke tydelig passer inn i én av disse to kategoriene. Kjønnsinkongruens er en beskrivelse av en følelse, men det er også en diagnose. Dette skal vi se litt nærmere på under.
Kjønnsinkongruens som diagnose
Kjønnsinkongruens som diagnose ble lansert i den nyeste versjonen av diagnosemanualen ICD-11 (International Classification of Disease), og erstatter de gamle diagnosene som ble gitt samlebetegnelsen «kjønnsidentitetsforstyrrelser». Kjønnsinkongruens inneholder tre diagnoser; én for ungdom og voksne, én for barn og én uspesifisert. Her skal vi se nærmere på diagnosen for ungdom og voksne.
I ICD-11 er diagnosen beskrevet på følgende måte:
Kjønnsinkongruens i ungdom og voksne er karakterisert av en tydelig og vedvarende inkongruens mellom et individs opplevde kjønn og deres tildelte kjønn ved fødselen, som ofte leder til et behov for å gjennomgå «transisjon» […] gjennom hormonell behandling, kirurgi eller andre helsetjenester for å få individets kropp til å samsvare, så mye som det er ønsket og i den grad det er mulig, med sitt opplevde kjønn. Oppførsel og preferanser som bryter med normer for kjønn er ikke alene basis for å sette diagnosen.
Diagnosemanualen er laget for helsepersonell, noe som kan føre til at det kan være vanskelig å forstå hva diagnosene faktisk innebærer dersom man ikke trening i lese helsefaglige tekster. Vi skal her forsøke å gå litt nærmere inn på hva denne diagnosen faktisk innebærer i praksis, ved å se på de enkelte delene hver for seg.
«Kjønnsinkongruens i ungdom og voksne er karakterisert av en tydelig og vedvarende inkongruens mellom et individs opplevde kjønn og deres tildelte kjønn ved fødselen»
At noe er tydelig og vedvarende betyr at det varer lenge og oppleves som tydelig tilstede i livet til personen det gjelder. Et eksempel på at noe er tydelig tilstede kan være at man ofte tenker eller føler på ting relatert til manglende samsvar mellom tildelt og opplevd kjønn. Det er en opplevelse som er tydelig og merkbar og som varer over tid. Det betyr ikke at man må ha følt det hele livet eller at man alltid går å tenker på kjønn, men er der for å vise til at kjønnsinkongruens ikke bare er et innfall eller noe man kun føler i noen dager eller uker, men en opplevelse som strekker seg utover i tid og som er merkbart i livet til de som lever med det.
«…som ofte leder til et ønske om å gjennomgå «transisjon» […] gjennom hormonell behandling, kirurgi eller andre helsetjenester for å få individets kropp til å samsvare, så mye som det er ønsket og i den grad det er mulig, med sitt opplevde kjønn.»
I dette avsnittet står det enkelt forklart at mange som har kjønnsinkongruens også har et ønske om å benytte seg av ulike helsetjenester for å få sin egen kropp til å samsvare bedre med det kjønnet de opplever seg selv som. Eksempler på dette kan være en transmann som ønsker seg testosteron for å få et mer maskulint utseende eller en ikke-binær person som ønsker seg hårfjerning med laser for å kunne fremstå mer androgyn. Legg dog merke til at personer med kjønnsinkongruens «ofte» ønsker seg kroppslige endringer. Det er dermed ikke slik at alle gjør dette, ei heller er det et krav for diagnosen.
«Oppførsel og preferanser som bryter med normer for kjønn er ikke alene basis for å sette diagnosen.»
Dette er egentlig ganske enkelt og betyr kun at denne diagnosen ikke kan settes basert på at noen bryter med kjønnsstereotypier. Det betyr for eksempel at en kvinne som kun har maskuline interesser og som liker å kle seg i «manneklær» ikke har kjønnsinkongruens så lenge hun opplever seg selv som en kvinne. Det er ikke hvordan du kler deg eller hvilke interesser du har som bestemmer om du har kjønnsinkongruens, men hvordan du selv opplever ditt kjønn.
Hva er forskjellen på diagnosen “Transseksualisme” og “Kjønnsinkongruens”?
Kjønnsinkongruens er en diagnose som erstattet transseksualisme, og de andre kjønnsidentitetsforstyrrelsene, fra ICD-10. Diagnosene endret ikke bare navn, men fikk også et par viktige endringer i diagnosekriterier og plassering som er relevant for deg som er pasient eller nærstående.
For det første er kjønnsinkongruens, i motsetning til transseksualisme, ikke klassifisert som en psykiatrisk lidelse. Årsaken til dette er at diagnosen ble flyttet fra kapittel om personlighet- og atferdsforstyrrelser hos voksne til et et nytt kapittel om “tilstander relatert til seksuell helse”. Dette betyr at det å oppleve manglende samsvar mellom tildelt og opplevd kjønn ikke lenger regnes som en psykiatrisk diagnose, men som en ikke-sykelig tilstand som noen ganger krever medisinsk behandling.
Det andre punktet hvor kjønnsinkongruens aller mest tydelig skiller seg fra transseksualisme er at den også inkluderer de som identifiserer seg som noe annet enn enten en mann eller en kvinne. Kjønnsinkongruens krever kun at en person har en vedvarende følelse av at deres opplevde kjønn ikke samsvarer med det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen. Dette betyr at ikke-binære kvalifiserer til diagnosen på lik linje med binære personer med kjønnsinkongruens.
Kilde: Aleksander Sørlie, sykepleier, fagansvarlig hos Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI).